Hva er best med Målselvvassdraget?

Det beste med Målselvvassdraget er at vi har to arter av anadrom fisk (sjøørret og laks)som ser ut til å stå sterkt . I tillegg har disse artene gitt gode og relativt jevne fangster siden 2012. Det vil si mellom 3 og 5 tonn for sjøørret, og 12 og 17 tonn for laks. Det gjelder både avlivet og gjenutsatt fisk. Vi har altså over de siste årene vært blant de ti "beste" elvene i landet. I tillegg er vassdraget veldig variert, med relativt stilleflytende områder, med strie områder og stryk, og med en foss og dertil hørende fisketrapp. Dessuten er det flere mindre sideelver som kan by på ulike arter av innlandsfisk.

Vi kan heller ikke legge skjul på at for mange er det å bare være ved elva; høre, se, lukte og nyte det å være til stede, en fantastisk rekreasjon, og da gjerne med en kaffekopp og annet høvelig tilbehør.

Hvordan er Målselv organisert?

Målselvvassdraget har en litt spesiell organiseringsmodell. Allerede i september 1989 vedtok elveeierlagene at det skulle være felles forvaltning av vassdraget. Da hadde et interim-styre jobba med denne saken i et halvt års tid. I innledende fase var fiskeforvalteren i Troms med som konsulent, og også kommunens miljøvernkonsulent fikk en sentral rolle i det første styret (sekretær og kasserer). I dag er det fem elveeierlag og disse velger sine representanter til styret i fellesforvaltningen som heter Samarbeidsutvalget for Målselvvassdraget (SUM). Elveeierlagene betaler til fellesforvaltningen en forvaltningsavgift per rettighetshaver og i tillegg betales det inn i forhold til fangst.

Hvordan foregår dialogen mellom de forskjellige lagene?

Dialogen mellom elveeierlagene foregår ved at det er to møter i året der alle elveeierlagene kan stille med fire representanter hver. Statskog har én representant (de er en stor rettighetshaver). I tillegg har Målselv kommune en funksjonær. Vi har også åpnet for at JFF har møte- og talerett på disse møtene. Det er på disse møtene at de største sakene og årsmøtesaker behandles.

Styret for SUM har representanter fra elveeierlagene og i den ordinære drifta av fellesforvaltningen er det styremøtene som behandler aktuelle saker.

Hva er de største utfordringene for SUM?

En av utfordringene har vært å få alle rettighetshaverne til å akseptere den obligatoriske organiseringen som ble vedtatt av Stortinget i 2012. Det har vært noen saker i forhold til at enkelte ikke har villet akseptere de nye kravene i loven.

Hvordan er situasjonen i Målselv for laks og sjøørret?

Vi merker større interesse for sjøørretfiske, og det registreres mange båter som fisker i sjøen utenfor fredningssonen nederst i vassdraget. Fangster som tas her blir vel sjelden rapportert, og kommer på den måten ikke med i våre statistikker.

Vet dere hvor mange tilreisende fiskere som kommer til elva i løpet av sommeren?

Eksakt hvor mange tilreisende som kommer hit i løpet av sommeren er vanskelig å si. Det selges mellom fem og seks tusen fiskekort hvert år. I tillegg kommer tilreisende som fisker på rettighetshaverne direkte (slekt/venner) og på leiebasis. Mange tilreisende fiskere har familiemedlemmer med seg også.

Målselv er et stor vassdrag. Hvordan fordeler fiskerne seg i vassdraget?

Fiskerne fordeler seg relativt jevnt. Noen fiskere er i hovedsak interessert i sjøørretfiske og fisker i de nedre delene av elva. Her selges det fiskekort av ulike typer (døgn, uke, årskort). Andre er mest ute etter laks, og da blir områdene fra Målselvfossen og opp mest populær. Nedenfor fossekulpen selges fiskekort (halvdøgnskort – 8 timer). Ovenfor fossen er det soner som MJFF og ØJFF forpakter fra Statskog, og etterspørselen etter kort har økt betraktelig de siste årene. Særlig gjelder det for Øverbygd JFF som disponerer områder i Øverbygd og Dividalen.

Er det planer om å øke næringsutviklinga rundt elva?

Det har vært en økning av rettighetshavere som tilbyr fiske i elva. Mange leier ut fiske for kortere eller lengre tid til faste grupper eller bedrifter. I tillegg selges det også fiskekort i enkelte områder på privat grunn.

Hvordan er dialogen med sportsfiskerne?

Fellesforvaltningen har ingen direkte kontakt med fiskerne, annet enn mulighet til å sende e-poster eller ringe. Den viktigste dialogen skjer mellom fiskerne og de som selger kort, eller leier ut fiskeretten.

Dere har to kraftverk som kan påvirke vassdraget. Et i Barduelva og et i Divielva. Er det noen problemer knyttet til driften av disse for anadrom fisk nedstrøms? Hva gjøres evt. fra elveeiersiden med dette?

Kraftverket i Dividalen driftes av Troms Kraft og vi har tidligere hatt møter med dem der problematikk rundt drift og påvirkning av vannføring har vært tema. I dette kraftverket er det nå satt inn en automatisk forbislippsventil, så dersom det blir akutt stopp i energiproduksjonen skal noe vann passere uansett.

Tidligere ble også Bardufoss kraftstasjon drevet av Troms Kraft, men nå er det Statkraft som har overtatt produksjonen her. Det har vært problem med at laks har gått inn tunnelutløpet, men der er montert elektriske sperrer.  I tillegg har det vært problem etter at kraftstasjonen har sluppet vatn over lukene. Etter slike perioder registrerer vi at mange laks har gått opp på oversiden av tunnelutløpet, og når overløpsvatnet stanses står det fisk igjen i kulpene som tørker inn etter hvert.

Disse fiskene blir et lett bytte for predatorer av ulik art og det er tilløp til tjuvfiske med forskjellige typer redskaper. Det var løselige planer når Troms Kraft drev kraftstasjonen om å få bygd oppgangshinder for å unngå dette, og det var også snakk ulike typer løsning på problemet. Tiltak ble ikke gjennomført. Nå er det Statkraft som har konsesjonen her. Det har vært en representant fra Statkraft og sett på forholdene, men det har blitt stille om saken.  Vi har ikke hatt noen møter med Statkraft angående dette.

I tillegg har Statkraft to kraftverk lengre opp i Barduvassdraget. Det er Altevann og Strømsmo kraftverk, og her har det vært knyttet en del problematikk rundt effektkjøring med store svingninger i vannstanden. Barduvassdraget har ikke anadrome fiskearter oppstrøms Bardufoss Kraftstasjon.

Dere har jo Norges nasjonalfoss - Målselvfossen. Brukes dette i markedsføringa av elva?

Vi har vel brukt dette som et markedsføringstiltak tidligere, men det brukes ikke spesifikt nå.

Kulpen er en populær fiskeplass

Kulpen er et populært sted, både rent visuelt og som fiskeplass. Kulpen har vært og er fortsatt bortleid enkelte uker gjennom sommeren. Bjørn Rune Gjelsten leier kulpen noen uker, og han framstår som en som tenker at god forvaltning av laks er det aller viktigste for Målselvlaksen. Ellers er det grunneierne som hovedsakelig fisker i fossekulpen.

Hvordan fungerer trappa?

Det er særdeles viktig at fisketrappa er i god stand og fungerer godt. Fisk som vil oppover i elva må ha mulighet til å finne veien inn i fisketrappa. Trappa har i grunnen tre passasjer som fisken kan benytte seg av. Nederst er det vi kaller "flomløpet" og her går fisken inn når elva går i flom. Når den får mindre vannføring finner fisken det "vanlige" løpet inn i trappa. Dersom elva blir ekstremt lita – rundt 50 – 60 m3/sek – har vi en sidearm i trappa der vi kan slippe inn vatn slik at fisken går.

Kåre O. Myre hevder at fisketrappa i Målselvfossen hører med blant de tre beste i landet.

Fisketrappa ble bygd i 1910, er omtrent 450 m lang, har 44 kulper og 22 m fallhøyde. Trappa er skutt ut i berggrunnen langs fossen. Mange hevder at trappa er et meget godt eksempel på topp ingeniørkunst.

Vekselvarm fisk trenger brukbar temperatur for å kunne makte å komme seg opp slike oppgangshinder, og det snakkes da ofte om 8 °C. Her har fisk gått opp trappa på omtrent 5 °C, og det skulle vel også være et tegn på at trappa fungerer godt.

I den øverste delen av trappa ble det i 1994 bygd et Laksesjå. Her kan tilreisende turister og andre se laks (eller sjøørret/sjørøye) gjennom ei glassrute.

Øverst i trappa har vi også et overvåkningssystem med teller og to videokamera. Det gir mulighet til å finne ut hvilke arter som går opp fisketrappa. I tillegg bestemmes kjønn og størrelse på laksen. Her kan man også se dersom laks har tydelige tegn på å være oppdrettslaks. Dette gir oss en enestående mulighet til å forvalte laksestammen på en sikker måte. Når fangstresultatet er klart, kan vi beregne i hvor stor grad gytebestandsmålet er oppnådd. Elvestrekningen ovenfor fossen hvor det går anadrom fisk utgjør mer enn to tredjedeler av hele elva. I tillegg er det i de øvre delene av elva at gyteforholdene er aller best.

Hvordan er vedlikeholdsarbeidet/utfordringene på trappa?

Det har vært gjort viktig vedlikehold i 2004 og 2008. Det har vært påstøpt terskler i trappa for å jevne ut høydeforskjeller, og det har blitt fjernet en større betongkonstruksjon som ble bygd på 60-tallet. Den var blitt slitt i armeringen og så mer ut til å være en trussel enn et gode for trappa. I år har det blitt byttet ut løsmasser som går langs en støttemur som går langs deler av trappa.

Både Skibotn og Signaldalselva har vært smitta av gyro (og er nå siste gang behandla i 2016). Hvordan har dere arbeidet for å unngå smitte i Målselva?

I forhold til store aktører så har vi hatt kontakt med både Veivesenet og ikke minst Forsvaret som ofte ferdes i området som har hatt Gyro. Kommunikasjonen med Forsvarets miljøoffiserer har vært god, og de har kontaktet oss flere ganger i forbindelse med de aktiviteter de har. I tillegg synes jeg at samarbeidet med Mattilsynet har vært godt, både når det gjelder Gyro og fiskehelsespørsmål i samband med Laksesjået.

Lokalt har vi mange desinfiseringsstasjoner, tror det er 15-16 stk. Stasjonene er stort sett sjølinstruerende og fiskerne må ta bilde (mobiltelefon) av den stasjonen de har besøkt (der henger ukenummerkort) før de kan få kjøpe fiskekort. Dette gjelder alle utenbygdsboende. De som aldri fisker utenfor vårt vassdrag trenger ikke desinfisere utstyret sitt. Også i Barduelva – som renner inn i Målselva - er det desinfiseringssystem.

Dere har arrangert Camp Villaks et par ganger og kjører på i sommer også. Hvordan er erfaringene med dette?

Camp Villaks arrangeres i år for tredje gang i Målselva. Et godt samarbeid mellom Målselvfossen Elveeierlag og Målselv Jeger- og Fiskerforening har gjort det mulig å gjennomføre arrangementer i en meget god sone, med kyndige veiledere.

I 2016 ble campen arrangert i august, mens i 2017 ble den arrangert 7-9 juli, noe som statistisk er i den beste tiden i sonen. Det resulterte i 11 laks på land og mange flere som nappet/falt av. 

I år blir campen igjen arrangert i første del av juli, 6-8/7, og vi krysser fingene for at vi igjen får flotte forhold.

Hva føler dere at dere får ut av medlemskapet i Norske Lakseelver?

Det aller viktigste arbeidet som Norske Lakseelver gjør er at de holder god kontakt med politikere, byråkrater og andre forvaltningsorganer på ulike nivå. De fagfolkene som NL har gjør en formidabel og god jobb.  I tillegg har NL startet med regionale samlinger. Det tror jeg er viktig for å bli kjent med lokal problematikk rundt i landet. I tillegg tror jeg at det også kan rekruttere flere elver til å bli med i NL. Ellers så vet jeg at NL er der og kan kontaktes, nær sagt til alle døgnets tider.

Er det noe dere gjerne skulle sett at NL gjorde for dere?

Jeg synes at NL tar mange gode initiativ til aktiviteter og framskaffer utstyr til ulike gode formål og informasjonstiltak. Vi har også fått faglig hjelp i forbindelse med folkemøte, der Erik Sterud var med og han ble nok kveldens vinner på foredragssiden.

Lokalt hos oss har vi brukt relativt små økonomiske ressurser på den daglige drifta av fellesforvaltningen. Slik sett skulle vi nok ha fått gjort et større arbeid for å oppdatere den Driftsplanen vi laga for litt for mange år siden.

Som nevn i samband med kraftverkene som påvirker vassdraget så er det uklar forhold rundt hva som nå er Statkraft sine pålegg etter at de overtok drifta av kraftstasjonen. Blant annet tiltak som børe hindre at fisk strander i kulpene ovenfor tunnelutløpet. Det hadde vært godt å få til innspill fra Norske Lakseelver angående dette.

Noe annet du vil fortelle?

For å sikre en god utvikling av fiskestammene, og særlig da laksen, har vi gjort en del forskjellige tiltak. Noe har vi gått bort fra, og noe holder vi ganske hardt på.

Vi har hatt kvoter på antall laks som kan tas per fisker og døgn/kort. Vi har kutta inn sesonglengde og fisker færre dager enn det vi kunne ha gjort. Vi har hatt seks timers nattfredning i mange år for hele vassdraget. Enkelte soner har det fortsatt. Grunnen til at vi gikk bort fra det var at de som fisker etter sjøørret ofte fisker når det er flo på gang i de nederste deler av elva.

Vi har også hatt gjenutsettingspåbud av holaks etter 1. august. Det har vi gått bort fra i år, men har innført strengere kvoter. Etter årets sesong får vi se hvilke utslag dette gjør på fangst og GBM. I tillegg har vi registrert en noe dalende tendens for sjøørreten i løpet av de tre siste årene. Vi har derfor innført dagkvoter for sjøørretfiske i år.

I forhold til Midtsesongevalueringen har vi fått godkjent å bruke oppgangstallene for fisk gjennom fisketrappa som parameter for situasjonen for laksen fra år til år.

I tillegg har vi over flere år hatt oppkjøp av kilenotrettigheter i Malangen. Det er en organisasjon utenfor fellesforvaltningen – ViM (Villaksen i Målselva) – som har tatt initiativet til dette.

I 2017 ble det arrangert en fiskefestival i Dividalen. Det var et samarbeid mellom Øvre Målselv Elveeierlag, Øverbygd JFF, Statskog og et ungdomslag. 70 – 80 personer deltok i fiskingen.  Festivalen hadde flere innslag i tillegg til fisk. Foredrag om Målselvvassdraget, diverse stand og aktiviteter for barn. Også i år er en festival i god emning, med fiskekonkurranser, forskjellige stand, Barnas Turlag, og aktiviteter – en Villaksens dag. Kanskje kan vi få ungdom fra Camp Villaks til å være med på noe for barn/unge? Faglige innslag om villaks hører også med. Blir arrangementet populært i år også ender det kanskje med at det blir en tradisjon.

Vi har også en egen nettside som ble laget av et lokalt firma for mange år siden. Her hadde vi også eget rapporteringssystem for fangst. Nå brukes nettsida til informasjon om forskjellige saker som fiskeregler, temperatur og vannføring i elva, samt oppgang av fisk i trappa. Her er også link til fangstrapportering og andre tema som statistikk. Nettadressen er maalselva.no.

Når jeg leser de rapportene som VRL gir ut liker jeg slett ikke den tilstanden som villaksen i Målselva er kommet i når det gjelder genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks. Vi prøver derfor å holde en så stor mengde gytefisk som mulig, slik at fisk med oppdrettsgener ikke vinner kampen om de beste gyteplassene.