Nyhetsbrev

Meld deg på Norske Lakseelvers nyhetsbrev

Den 24. august fikk jeg tilsendt et bilde av en fisk som var tatt i Bjørnekulpen. Ved første øyekast, slo det meg at dette måtte være en rømt oppdrettslaks. Vi sendte skjellprøver til Norsk institutt for naturforskning, og på svaret vi fikk tilsendt i dag, stod det følgende: Ut fra skjellkarakterer er dette en rømt oppdrettslaks.

Som de fleste kanskje har fått med seg, var det også den 24. august at vi sendte live-sending av en storlaks nede i sone 1, men årsaken til at jeg befant meg der nede var altså denne oppdrettslaksen. Etter alt oppstusset med den live-sendingen, ble det glemt, men jeg har fått låne et par bilder, sånn at dere kan se selv.

Manglende politisk vilje
Vi kommer aldri til å vite hvor denne laksen har rømt fra, siden det ikke er politisk vilje til å kreve at oppdrettslaksen merkes, eller at den må holdes adskilt fra miljøet rundt i lukkede og rømningssikre anlegg. Det er utrolig at en indstri får lov til å spille russisk rullett med en så verdifull ressurs som villaksen, uten at politikerne tar tak i de åpenbare problemene som oppdrettsindustrien sliter med - vel vitende om at det faktisk finnes løsninger på det.

Vi kan se antydning til bølgede brystfinnestråler og forkortede gjellelokk. Det mest åpenbare er nok derimot den kraftige pigmenteringen på denne laksen. Flergangsgytere utvikler også flere prikker, men sjelden så utpreget som dette.

Rømt oppdrettslaks er ikke et stort problem i Lakselva, men en rømt laks er en for mye, og den kan potensielt utgjøre stor skade på laksebestanden vår hvis den får lov å gyte. Det er også allerede påvist genetisk innblanding i Lakselva. Til tross for en massiv lokal motstand i Porsanger, ble det etablert et oppdrettsanlegg i Porsangerfjorden i 2017, og det er sølkt om tillatelse på ny lokalitet. Med stadige rapporter om lakserømninger i media, frykter vi derfor at problemet vil bli større i årene som kommer.

Historisk tilpasning
De ville laksebestandene har tilpasset seg sin "hjemmeelv" gjennom generasjoner. Dette er åpenbart når man ser hvor forskjellig en laks fra Lakselva er, kontra en laks fra Børselva, selv om begge elvene munner ut i Porsangerfjorden med kun 30 kilometers avstand. Oppdrettslaksen er avlet frem med tanke på kjapp vekst for å maksimere profitten til oppdrettsselskapene. Blander man disse egenskapene med villaksen vil det gi svært uheldige virkninger på det genmaterialet som har utviklet seg uforstyrret gjennom generasjoner.

En av de beste metodene for å unngå genetisk innblanding er å ha en bærekraftig og sunn laksestamme i elva. Dette er også et av de viktigste argumentene for å ta godt villaksen vår, og også en av grunnene til at vi har slikt fokus på gjenutsetting av storlaks.

Når sjøørretsesongen er over, begynner vi med det såkalte høstprøvefisket. Rømt oppdrettslaks har en tendens til å gå opp i elvene sent på sesongen, gjerne etter den ordinære fiskesesongen, noe som er grunnen til at det gjøres på den tida det gjøres. Kostnaden med dette fisket er det opp til lokale forvaltere å gjøre, når det i realiteten burde vært en unødvendig oppgave, hadde politikerne satt de kravene man kunne forvente at de setter.