Statusrapport og håp om mer vann

Vi får håpe at juli og august bringer med vann til glede for laks og bønder rundt om i landet - ihvert fall sør- og vestpå. Om ikke kan det bli vanskelig både for laks og fiskere utover sommeren.

Denne uka kom Vitenskapelig råd for lakseforvaltnings rapport ”Status for norske laksebestander i 2018”. Dette er den årlige statusen over det norske lakseriket. Her beskrives detaljer om fjorårets lakseinnsig og fangst, samt hvilke trusler som møter villaksen på dens vei fra fjell til hav og hjem igjen.

Hovedbildet er svak økning i lakseinnsiget, men det er fortsatt kun halvparten av innsiget for 30 år siden. Videre at høstingen av laksen er bærekraftig og godt tilpasset det lavere innsiget. Det er positivt at fiskerettighetshaverne ser ut til å lykkes med sin viktigste oppgave – nemlig å sørge for at det står igjen nok fisk på gytegrunnene etter endt fiskesesong. Utfordringene for laksen er først og fremst lav sjøoverlevelse. Gytebestandsmålene nås for stadig flere elver og med det produserer elvene sitt maksimale smoltantall. Men for få av smolten som vandrer ut kommer tilbake. Dårligst står det til i Vest-Norge og Midt-Norge.

Sentralt i rapporten er vurderingen og rangeringen av trusselfaktorene. 17 trusselfaktorer evalueres årlig ut i fra både deres absolutte skadepotensial (fra påvirkning til bestandstrussel), men også ut i fra sannsynligheten for forverring/forbedring. Verst er de faktorene som både er bestandstrusler og som står i fare for å forverres ytterligere. Dessverre er det to slike trusselfaktorer – begge fra oppdrettsindustrien. Det er lakselus og det er rømt oppdrettslaks. Gledelig er det imidlertid at faren for genetisk påvirkning av villaksen gjennom rømming er noe mindre i år enn ved tidligere vurderinger.  Dette henger sammen med positiv trend for rømmingstalene fra industrien. Likevel skal OURO organisere uttak av rømt oppdrettslaks fra 63 elver i høst, så problemet er langt fra løst.

Gyrodactylus salaris er utryddet fra 43 av de tidligere 50 infiserte vassdragene og representerer heldigvis en langt mindre trussel enn tidligere. Innføring og etablering av fremmede arter har lenge vært en vurdert trusselfaktor, men nytt av året er at pukkellaks er beskrevet som en spesifikk trussel etter fjorårets regelrette invasjon i norske elver. Godt å se at forskerne er på vakt.

I årets rapport har vitenskapsrådet også vurdert tilstanden til 69 sjøørretbestander fra sør til nord, etter et noe mindre omfattende system enn for laks. Mangel på gytebestandsdata og gytebestandsmål for sjøørret gjør at klassifiseringen må bli blir enklere. Størst negativ påvirkning har jordbruket gjennom reduksjon av gyteområder. Deretter kommer påvirkning fra lakselus og kraftindustri. 

I den forbindelse nevner vi at Norske Lakseelvers fagansvarlige på oppdrett, Erik Sterud, onsdag var i debatt i Dagsnytt 18 med statssekretær Roy Angelvik i Fiskeridepartementet. Her understreket vi at forvaltningsregimet til oppdretten skal måle effekten på vill laksefisk - ikke bare på laks, men også sjøørret og sjørøye. Så er ikke gjort, men Norske Lakseelver og Naturvernforbudets klager på bruddene på naturmangfoldloven og akvakulturloven ved første vekstrunde ble heller ikke behandlet av Fiskeridirektoratet før Per Sandberg auksjonerte bort nye konsesjoner til oppdretterne. Hva som blir utfallet av klagen vet vi i skrivende stund ikke, men Norske Lakseelver kommer til å forfølge denne saken utover.

Vefsna har i år første sesong etter at det ble erklært smittefri fra Gyro i fjor. Der åpner de med Villaksens dag og stor fest i Mosjøen den 30/6.

Øvrige arrangementer i sommer finner du her.