Stort sett hver vinter skjer det samme, med vinter og kulde blir vannmåleren som skal dokumentere at kraftlaget overholder minstevannføringen spinnvill. Nå i de her siste januardager ligger måleren på godt over 60 m3/ sek – når minstevannføringer er på under 1 m3/ sek, og normalt på vinterstid så kjører regulanten på mellom 4 og 6m3/ sek. Ingen stor sak, men i virkeligheten så har verken NVE eller BJFF  noen som helst kontroll med at minstevannføringen overholdes av kraftlaget. Til alt overmål har også måleren vært ute av drift i flere måneder nå rundt årsskiftet.

Kongsfjordelva er et regulert vassdrag. Elva ble allerede utbygd i 1947, og deretter hadde foreningen et svare strev med å få til en fornuftig vannføring. En evig kamp gjennom mange tiår med Varanger Kraftlag, som bare så i sin egen pengebok og kraftprisen når vann skulle slippes gjennom turbinene.Hensynet til laksestammen var snakk for døve kraftlagører. Det skjedde tilnærmet tørrlegging og plutselig pulskjøring vinterstid – ingen har oversikt over hvor ødeleggende dette var for laksen.

Det ble ikke stell på saken før en ny reguleringsplan med pålagt minstevannføring på – 90 tallet. Og da er vi ved sakens kjerne. Minstevannføringen vinterstid (0,9 m3) er noe mindre enn på sommer og høst. Men vannføringen gjennom vinteren er minst like avgjørende for laksens ve og vel. For ved veldig lav vannføring kan gyteplassene bli  tørrlagt og rogna som nå ligger nede i grusen fryse. Da kan det ødelegges hele fjorårsproduksjonen. Vannføringen vinterstid er etter vår mening i BJFF med ansvar for laksebestanden alt for lav, det blir for mange gytestrekninger som ligger helt i grensesonen for å bli tørrlagt, frossen og med ødelagt rogn. Vi trenger altså hver eneste liter, og mer til. Derfor er det viktig å følge med vannføringen, og vi i BJFF gjør det.

Hvordan – jo gjennom de måledata som NVE serverer. Men gjennom alle år har målerne som har vært i Kongsfjordelva vært sommermålere – dem tåler rett og slett ikke frost og kulde. Det blir det is i stigerøret, når kulden slår til i Kongsfjorddalen, mer is – og dessverre en måler som blir spinnvill. Vi har ofte sett måledata på både 50, 60 og enda høyere med kubikkmeter vann. Selvsagt helt feil – men det er de måledata vi, NVE og Pasvik kraft mottar. 

Det skjer det samme hvert eneste år, og vårt håp har jo vært at noe skulle bli bedre, at teknikken skulle kunne klare å takle gode Norske vintre. At NVE som har ansvaret og målere over hele landet, at dem skulle trå til å få opp hit en måler som tåler vintervær. Som gir oss et korrekt og utfyllende bilde over vannføringen Pasvik Kraft er pålagt å følge. 

Hadde måleren vært rett nå, så skulle det altså gå ut en vannmengde som skulle ryddet godt nedover dalføret med både hytter og kraftlinjer som går på kryss og tvers i dalføret langs Kongsfjordelva. 

Ved årsskiftet falt måleren totalt ut fra nettsiden til NVE, og det var selve måleren som det ble noe feil med. Pasvik Kraft som er pålagt å drifte måleren brukte noen måneder å finne deler og klare av reparasjonen.  I mellomperioden uten måler har så Pasvik Kraft gitt BJFF ukentlige måledata fra kraftstasjonen, slik at vi er ganske sikker på at det er vann under elveisen at fjorårsproduksjonen av ny Kongsfjordlaks har det bra. Måleren er nå reparert og i drift – men altså gir vannføringsdata hinsides enhver fantasi. At det i dag – i 2019, ikke skulle kommet lengre med teknikken er ganske utrolig. Litt kulde, litt uvær og is og reelle måledata er vekk.

Dermed lever vi i BJFF i det uvisse - er det nok vannføring på gyteplassene...?