Nyhetsbrev

Meld deg på Norske Lakseelvers nyhetsbrev

Nå har vi lagt bak oss gytefisktellinga, høstmøtet er unnagjort og vi må regne med at alle fangster er rapportert inn. Vi vet det er spesielt stor interesse rundt gytefisktellinga i år, og i tillegg legger vi med noen tabeller som vi håper dere kan finne interessante.

Gytefisktellinga
Gytefisktellingen ble gjennomført søndag 29. september i samarbeid med Naturtjenester i Nord. Gytefisktellingen i Lakselva foregår ved at par på to personer flyter nedover elva iført dykkemaske og snorkel og visuelt teller den fisken man passerer. Vi teller helt fra Skoganvarre, og alle stryk nedover så langt det er tilstrekkelig sikt til at det kan gjennomføres (er vi uheldige, må vi avslutte ved Tiensuu grunnet utvasking av leire - det var ikke tilfellet i år, og det ble telt ned til forbi hengebrua i sone 1).

Det ble observert en laks som skilte seg fra mengden, når vi snorklet nedover Kairanen. Kan det ha vært denne som ble fanget og gjenutsatt der en drøy måned tidligere?

Etter en laber sesong, kom gytefisktellinga som en positiv overraskelse, og gytebestandsmålet ble nådd også i 2019. Det var forsåvidt ikke overraskende, og selv om det ikke var rekordmye gytelaks, kom vi godt innenfor de marginene vi må ha. En annen positiv observasjon under gytefisktellinga, var at mye av holaksen vi observerte var i spesielt godt hold. At det i tillegg er noen hannlakser rundt omkring som er nærmere 30 kilo enn de er 20 kilo, gir også et spesielt smakfullt krydder til opplevelsen. Når det er sagt, er det ingen tvil om at innsiget i år var lavere enn snittet for de foregående ti årene, og hvis vi hadde fjernet fire tonn fra årets innsig, ville nok gytebestandsmålet hengt i en svært tynn tråd.

Effekten av gjenutsetting og storlaksfredning
Som en følge av de dårlige fangstene og det dårlige innsiget, iverksatte styret ekstraordinære tiltak og fredet all laks over 80 centimeter den 6. august. Dette førte til at mange store laks ble spart, og dette kommer tydelig frem i tabellen nedenfor. Der kan vi se at antall avlivet og gjenutsatt storlaks er omtrent 50/50. Det er naturlig å anta at denne fordelingen hadde vært annerledes og mer i tråd med de foregående årene, hvis ikke den ekstraordinære fredningen hadde blitt innført.

Tabellen under viser hvordan fangstene har fordelt seg i de ulike vektklassene. Som dere kan se, så er det ingenting ved dette som er utpreget unormalt, så trass i et unormalt lavt innsig, er den fangstmessige fordelingen mellom de ulike vektklassene innenfor normalen.

Selv om det leveres inn altfor få skjellprøver i forhold til antall laks som blir avlivet, er det interessant informasjon som kommer fra de prøvene vi får inn. Spesielt laksefiskere som har erfaring fra elver lenger sør i landet, og varmere områder, etterspør ofte informasjon om smoltalder. Tabellen nedenfor gir en grei oppsummering av når laksen i Lakselva smoltifiserer og forlater magre kår i elva, til fordel for bedre beitegrunnlag i havet.

Som dere ser, velger de fleste av yngelen å bli i elva i fire år, før de er store nok til å smoltifisere og dra til sjøs. Det spennende nå, blir å se om klimaendringene med mildere vintre og lengre vekstperioder i sommerhalvåret fører til bedre vekst, og at smoltalderen går ned. 

Sjøørret
Sjøørretfangstene i Lakselva varierer, men hvis vi ikke isolerer enkeltsesonger fra andre, ser vi en relativt stabil fangstutvikling de siste ti årene. Som vi ser av tabellen nedenfor, viser totalvekten omtrent det samme i år som i fjor, men som linjen viser, har antallet gått noe ned. Med andre ord var også sjøørreten i godt hold i år, og den største rapporterte sjøørreten var på småpene 9 kilo!

Vuollajohka
Vuollajohka er et av sidevassdragene til Lakselva, og munner ut i Nedrevann på motsatt side av Garnisonen i Porsanger. På grunn av vassdragets relative utilgjengelighet, foretar vi ikke gytefisktelling her hvert år. I år derimot, fikk vi takket være assistanse og et bidrag fra det såkalte "Fiskefondet" til Fylkesmannen, gjennomført tellingen. Tellingen ble utført 28. september. Vuollajohka har en veldig variert elvestruktur, fra store innsjøaktige utposninger adskilte med korte stryk, til lengre strykpartier. Området elva renner gjennom er også veldig naturskjønt, med fjellene som tårner seg opp på vestsiden. 

Vi har hatt flere tellinger i Vuollajohka, og hver gang er det lite laks å observere. Det er nok derfor en erkjennelse at det ikke er noen utpreget lakseelv, selv om det tas en og annen laks her hver sesong. Det virker derimot å være en god bestand av ørret og harr i vassdraget.

Til neste gang!