Nyhetsbrev

Meld deg på Norske Lakseelvers nyhetsbrev

Gode vedtak er viktig i styrearbeidet av flere grunner

For det første fordi de gir en instruks om hva styret har bestemt og/eller ønsker at skal skje. Det er større sjanse for at oppfølgingen skjer i tråd med intensjonen dersom vedtaksformuleringen er presis og rommer de nødvendige opplysningene.

For det andre er gode vedtak viktig i en historisk sammenheng. Protokoller gir begrenset informasjon, men må like fullt få fram det som er nødvendig. Et vedtak som gir en mest mulig nøyaktig beskrivelse av hva styret kom fram til, og eventuell stemmefordeling, kan ha avgjørende betydning om det på et senere tidspunkt blir nødvendig å ettergå styrets behandling av en sak.

Hva er et godt vedtak?

Et godt vedtak er konkret, presist og lett å forstå. Det kan gjerne være bygget opp med mål om å svare på følgende spørsmål:

  • Hva skal gjøres?
  • Når skal det gjøres?
  • Hvem er ansvarlig for at dette blir gjort?
  • Eventuelt: hvorfor blir dette gjort (begrunnelse/bakgrunn)?
  • Eventuelt: hvordan dette skal gjøres?

Samtidig som vedtaket skal gi tydelige føringer, må det ikke bli så ledende ovenfor administrasjonen (eller de som skal sette vedtaket ut i live) at disse ikke har nødvendig spillerom til å selv kunne finne de best mulige løsningene på oppdraget. Dette er en balansegang, hvor behovet for detaljstyring kan variere fra situasjon til situasjon og fra organisasjon til organisasjon.

Hva betyr de vanlige vedtakene?

Det er ikke uvanlig at saker godkjennes, tas til orientering eller etterretning, men hva er egentlig forskjellen?

  • Saken tas til orientering: Brukes der det orienteres om noe, for eksempel at organisasjonen har fått en ny samarbeidspartner eller framgangen i et prosjekt som styret har vedtatt framdriftsplan for.
  • Saken tas til etterretning: Brukes der noe skal gjøres/følges opp i etterkant av vedtaket, for eksempel en generaldebatt i et årsmøte hvor styret bør sørge for at årsmøtets innspill følges opp.
  • Saken godkjennes: Brukes i saker for å få fram at organisasjonen anser en sak som gyldig, for eksempel når man godkjenner regnskap og årsmelding i et årsmøte.

Hva kan du gjøre om du er uenig i et vedtak?

Som styremedlem sitter du selv på ansvaret for å være så trygg som mulig på det du gir din tilslutning til. Gode vedtaksformuleringer er derfor ekstra viktig i saker som er «betente», der enkelte av konsekvensene framstår som usikre etc.

Dersom du er svært misfornøyd og uenig med det vedtaket som flertallet i kollegiet ønsker å gå inn for kan du be om protokolltilførsel for å markere din dissens. Dermed får man en spesiell presisering i protokollen.

Dette bør ikke misbrukes, men bare benyttes i saker der du er grunnleggende uenig med flertallet.

Tiltabek til oversiktsiden

Klikk her for å komme tilbake til oversiktsartikkelen med alle maler og standarder til forvaltningslagene.