Nyhetsbrev

Meld deg på Norske Lakseelvers nyhetsbrev

Ti viktige kampsaker for villaksen

I statsbudsjettet står det at regjeringen vil ha en tiltaksplan for å oppfylle kvalitetsnorm for ­villaks. Her er ti gode saker for laksen og annen vill laksefisk, som Norske Lakseelver ­fremmer nå i villaksåret.

Stryn_2018_fangst_laks_hans_kristian_krogh_hansen

En flott nygått Strynelaks.
En flott nygått Strynelaks. - Foto: Hans Kristian Kjeldsberg

1) Merking av all oppdrettslaks slik at den kan gjenkjennes umiddelbart

Klipping av fettfinnen gjør det mulig å gjenkjenne rømt oppdrettslaks uten å foreta kostbare analyser. Da kan alle sportsfiskere, og de som jobber med å ta ut rømlingene, være sikre på at rømt fisk ikke gjenutsettes. Dette er viktig for å unngå ytterligere genetisk ødeleggelse av våre ville laksestammer.

Kostnad: 10 øre per kilo. Hvem betaler? Oppdretts­industrien. Forurenser betaler.

Kvalitetsnorm – Genetisk integritet
 

2) Produksjon av all oppdrettslaks i lukka anlegg

I dag er det fri flyt av parasitter (lakselus og andre) og andre patogener mellom oppdrettsanleggene og mellom oppdrettsanleggene og villfisken. Bare lusa alene desimerer villaksen med opptil 80 % de verste stedene sier Havforskningsinstituttet. I tillegg vet vi for lite om hvor mye villfisken smittes av ILA, AGD og andre sykdommer. Ny kunnskap om lusebekjempelsens påvirkning på reker og krepsdyr trekker i samme retning – lukka systemer (se side 24).

Kostnad: Stor, men industrien kan spare mange milliarder hvert år på å unngå lusebekjemping og ved å redusere det daglige (!) tapet av 140 000 oppdrettslaks.  Hvem betaler? Oppdrettsindustrien. Forurenser betaler.

Kvalitetsnorm – Genetisk integritet og høstbart overskudd
 

3) Miljødesign som metode og valg av rett medisin i alle kraftrevisjoner

Kraftutbygging har desimert mange norske laksebestander. Samfunnet har brukt en milliard på å forske fram ny kunnskap om hvordan skadeomfanget kan begrenses, slik at vi kan fortsette å produsere ekte grønn kraft og samtidig ta vare på villfisken.

Kostnad: Anslagsvis stor, men kan kompenseres gjennom økt tilsig pga endrede klimatiske forhold, samt smartere kraftløsninger. Hvem betaler? Kraftindustrien. Forurenser betaler.

Kvalitetsnorm – Høstbart overskudd
 

4) Ingen gruvedumping i norske fjorder

Vedtakene om å tillate dumping av gruveslam og masser i eller rett utenfor de nasjonale laksefjordene Repparfjorden og Førdefjorden er ikke verdige en nasjon som sier den skal leve av havet. Skadeomfanget er potensielt stort og gevinstene er små.

Kostnad: Ingen annen enn at noen investorer ikke tjener penger på å ødelegge miljøet.

Kvalitetsnorm – Høstbart overskudd
 

5) Utfasing av sjølaksefiske

900 sjølaksefiskere fisker i dag omtrent like mye laks som 90 000 sportsfiskere. Mange steder vet de ikke eksakt hvilke bestander de fisker på. Det kan være fredet fisk. Skadeomfanget er potensielt stort, og dette er et fiske som stort sett er hobbypreget. Sjølaksefisket kan ikke fortsette og må fases ut når nye reguleringer kommer på plass i 2020.

Kostnad: Det er i dag dyrere å administrere sjølaksefisket enn det bringer av inntekter til statskassen. I tillegg vil økt antall laks i elvene føre til økt omsetning i sportsfisket og en samfunnsøkonomisk gevinst.

Kvalitetsnorm – Genetisk integritet og høstbart overskudd
 

6) Fortsatt kalking av sure elver

Mange elver på Sørlandet og Vestlandet er kalket tilbake til livet etter at sur nedbør fra kontinentet utryddet laksen på 70-tallet. Det kreves imidlertid fortsatt kalking på dagens nivå for å opprettholde den vannkvalitet som er nødvendig.

Kostnad: 250 millioner årlig. Hvem betaler? Samfunnet, ettersom dette er skader påført utenfra.

Kvalitetsnorm – høstbart overskudd
 

7) Bedre vern av nasjonale laksevassdrag

Evalueringen av de nasjonale laksevassdragene (2018) viser at det er behov for bedre kunnskap om lovverket, spesielt i kommuneadministrasjonene. Inngrep som kommer i konflikt med verneregimet må stoppes.

Kostnad: Liten. Hvem betaler: Samfunnet.

Kvalitetsnorm – Genetisk integritet og høstbart overskudd
 

8) Større nasjonale laksefjorder

En del av de nasjonale laksefjordene, nlf, fungerer etter hensikten, men andre er for små til at villfisken beskyttes mot lakselus under utvandringen. Så lenge oppdrett ikke drives i lukkede systemer, må grensene for nlf utvides så hele utvandringsveien beskyttes – spesielt gjelder dette Sognefjorden, hvor opptil 80% av lakseungene dør i ytre del av fjorden pga. lakselus.

Kostnad: Vanskelig å konkretisere. Arealavgift vil forsvinne. Hvem betaler? Samfunnet.

Kvalitetsnorm – Genetisk integritet og høstbart overskudd
 

9) Frie vandringsveier og restaurering av forringede sidebekker

Det er veldig mange laksetrapper som har forfalt på grunn av manglende vedlikehold. Et nasjonalt restaureringsprosjekt er nødvendig. I tillegg er store gyte- og oppvekstområder til spesielt sjøørreten, ødelagt på grunn av omlegging av bekker og elveløp, arealinngrep og jordbruk. Dette kan restaureres. Kunnskapen finnes.

Kostnad: Uviss. Hvem betaler? Stat, kommuner, grunneiere, utbyggere, samferdsel. Forurenser betaler.

Kvalitetsnorm – Høstbart overskudd
 

10) Utrydde Gyrodactylus salaris

Det gjenstår to smittede områder; Drivaregionen og Drammensregionen. Bekjempelsen av parasitten i disse områdene er allerede planlagt, selv om metoden ikke er bestemt. Det er viktig at man bruker den kunnskapen som nå framskaffes om klor som metode i dette arbeidet.

Kostnad: Allerede vedtatt. Hvem betaler? Samfunnet.

Kvalitetsnorm – Genetisk integritet og høstbart overskudd