Nyhetsbrev

Meld deg på Norske Lakseelvers nyhetsbrev

Utlegg av gytegrus

Utlegg av gytegrus er et vanlig tiltak i mange elver. Ny forskning viser at egnede gyteområder bør ha ca 20% grus. Over dette flater effekten ut, og blir andelen over 40% synker produksjonverdien av området.

gyting_arnt_mollan.jpg

Gytende laks
Gytelaks i elva er avhengig av riktig bunnsubstrat. Foto: Arnt Mollan

Hvorfor?

  • Øke spredning og areal på gyteområdene i elva
  • Produsere optimalt med smolt
     

Hvor og når?

  • Brukes ved mangel på gyteplasser og dårlig gyteplassfordeling
  • Spesielt egnet i regulerte elver som har reduserte flomtopper og lite finsediment
     

Effekt

  • Har økt gytemuligheter for laksefisk betraktelig i regulerte elver
  • Har økt eggoverlevelse i elver med finsedimentering for ørret og laks
  • Habitatforbedring for- og økt diversitet av bunndyr i degraderte elver
     

Anleggskostnader

  • Relativt enkelt å gjennomføre og vedlikeholde
  • Kostnader varierer sterkt, ofte 50-150  NOK /m2  ved bruk av gravemaskin og dumper  
     

Tegning gytegrus - gyteplass
Illustrasjonene viser skjematisk lengdesnitt gjennom restaurert gyteplass for laks og stor ørret.

Elvebunn som er dominert av grus (1-10 cm) er gytehabitat for en rekke laksefisker (laks, ørret, harr m. fl.), samt en rekke substratgytere (stam, asp, vederbuk m.fl.). Ofte ligger gyteplassen på brekk (overgang mellom kulp/innsjø/renne til stryk) siden det finnes gunstige hydrauliske forhold her. 

I regulerte elver er sedimentregimet ofte forandret, og med dette også kvalitet, antall og fordeling av gyteplasser. Kjente effekter er at gyteplasser slammes ned grunnet finsedimentustlipp og oppdemming, eller at grus spyles ut uten at den lenger blir erstattet med ny grus ovenfra eller fra bredder. Dette kan være tilfelle etter bygging av f.eks. erosjonssikring eller demninger.

Hvis det ikke er mulig å restaurere et naturlig sedimentregime, kan utlegging av gytegrus være et effektivt kompensasjonstiltak.

Egnete plasser velges basert på habitatkartlegging, om nødvendig også støttet av hydraulisk beregning eller modellering.

Gyteplassen bør ligge stabilt nok til å motstå utspyling ved flommer av et visst omfang, f.eks. 10-50 årsflom. Den bør ligge strømutsatt nok til at vanngjennomstrømningen sikrer gode oksygenforhold for egg, og minimerer sedimentasjon av finsediment og begroing (se figur over).

Gyteplassen må ikke bli tørrlagt ved lave vannføringer når egg og plommesekkyngel av sjøørret og laks er i grusen, dvs. normalt i perioden oktober-juni. Vanndyp og vannhastighet må tilfredsstille krav til gytehabitat, og bør i utgangspunktet ligge innenfor 30-150 cm vanndyp og 30-80 cm/s vannhastighet for laks og sjøørret.

Gode gyteplasser ligger ofte i utløp av kulper og renner, såkalte «brekk», hvor vannhastigheten er akselererende. At den tilførte massen har riktig kornfordeling er en vesentlig forutsetning for å lykkes med tiltaket. Hva som er den optimale grusblandingen vil være arts- og størrelsesavhengig. Som tommelfingerregel bukes grusblanding i størrelsesorden 1-10 cm for laks og sjøørret. Dette tilsvarer siktesortering 8-64 mm.

En bør fortrinnsvis bruke avrundet grus fra morene- eller elveavsetninger. For å få riktig kornfordeling på grusen må den siktes og finsediment fjernes. Sammensetning er først og fremst avhengig av fiskenes størrelse og hydrauliske forhold. Grusen må alltid bestå av en blanding av forskjellige kornstørrelser, ikke bare av en enkelt størrelse. Andelen finsediment (<1mm) bør være minst mulig.

Dersom grusen virker skitten eller preget av finsediment, bør den spyles eller vaskes før utlegging. Steinutlegg på grusen kan øke skjul for både gyte- og ungfisk og gjøre plassen mer attraktiv.

https://www.facebook.com/LFIUM/videos/631104147383211/

Videoen fra NORCE LF (lenke over) viser til at effekten flater ut ved 20% grus og synker om mengden blir meren 40%.

Selve gjennomføringen av grusutlegget er avhengig av planlagt størrelse på tiltaket og praktiske forhold som mulighet for atkomst for dumper, rør, kran, helikopter m.m. Grusen bør legges ut ved lav vannføring, da tilkomsten i vassdraget er enklest og en kan sikre at grusen ikke blir lagt ut på områder som blir tørrlagt.

Fortrinnsvis bør grusen legges ut i god tid før gytesesongen, for å sikre at en får en tilstrekkelig lang periode med flere vannføringstopper. Arbeidstidsrom må avveies mot en eventuell fare for å skade fisk og rogn i elvebunnen.

Perioden juli-september er ofte minst skadelig for laks og sjøørret.

Varighet og vedlikehold 

Grusutlegg er ofte tiltak som må fornyes over tid, avhengig av erosjonspotensialet og finstoffmengden i elven. Som eksempel har gytegrusutlegg i Aurlandselven estimert varighet mellom 10-20 år. I mer forurensete og flatere elver har det vært målt 4-6 år.

Varighet av tiltak er betydelig redusert i elver med høy finsedimenttransport pga. tetting av hulrom. I restfelt med lange perioder med lav vannføring kan vannplanter vokse over gytegrusen, slik at den ikke lenger er tilgjengelig eller blir brukt. For å øke varigheten av grusutlegget bør man planlegge vedlikehold, for eksempel nye grusutlegg etter en periode eller ripping av gjengrodd/sedimentert grus.