Håndtering av pukkellaksinvasjonen

Hele rapporten kan du lese her.

Spilefeller

Spilefeller bruker spiler til å skape en barriere som selektivt skal hindre pukkellaks i å passere, samtidig som mindre stedegen fisk skal kunne svømme gjennom.

Forbedringspunkter:

1. Strukturell Robusthet: Øke robustheten i konstruksjonen for å tåle høyere vannføring og unngå skader under flom. Dette inkluderer forsterkning av feste- og ankerpunkter.

2. Designforbedringer: Justere spileavstandene for å optimalisere selektiviteten mellom pukkellaks og stedegen fisk, muligens ved å tilpasse spilestørrelser basert på regionale forskjeller i fiskestørrelser.

3. Fiskevelferd: Implementere løsninger for å redusere fysiske skader på fisk som interagerer med fellen, som å avrunde kanter og bruke materialer som er mindre skadelige.

Flyteristfeller

Flyteristfeller bruker flytende rister til å blokkere og omlede fisk. De er ofte konstruert i materialer som PVC- eller PE-plast.

Forbedringspunkter:

1. Materialvalg: Evaluere og muligens endre materialtypene brukt i konstruksjonen, spesielt ved bruk av PE-plast, som er observert å skade fisken mer enn PVC. Overgang til materialer som bedre absorberer støt og reduserer risiko for skader på fisken er anbefalt.

2. Designoptimalisering: Forbedre vannstrømstyring gjennom fellen for å redusere stress og hindre for fisken. Dette kan inkludere å justere vinkler og åpninger for å lette fiskenes naturlige vandringsmønster.

3. Effektivitet i fangst: Forbedre måten fellene fanger og håndterer pukkellaks på, ved å implementere teknologier som bedre kan differensiere og selektere mellom pukkellaks og stedegen fisk. Dette kan også innebære bruk av sensorer for å måle og reagere på fiskens adferd i sanntid.

For begge typer teknologier er det essensielt med kontinuerlig evaluering og testing for å sikre at de tilpasses de skiftende forholdene i norske elver og effektivt adresserer den komplekse utfordringen pukkellaks representerer. Videre forskning og utvikling innen fellesteknologi vil være nødvendig for å optimalisere disse systemene før sesongen 2025.

Rapporten anbefaler forbedringer i logistikken rundt avhending av død fisk.

Bruk av død fisk i 2023

Skadebegrensning og fiskevelferd

Det er viktig å adressere problemene med fysiske skader på fisk som forårsakes av fellene. Dette kan inkludere designendringer som å avrunde alle interne kanter og overflater som fisken kan komme i kontakt med, og innføre mer skånsomme metoder for håndtering av fisk ved felleinspeksjoner. Automatiserte systemer for fjernåpning og lukking av fangstkamre kan redusere behovet for menneskelig intervensjon, som igjen kan minske stress og potensiell skade på fisken.

HMS-oppsummering

1. Sikkerhetsutstyr og -opplæring:

   - Det ble vektlagt bruk av sikkerhetsutstyr som flytevester og tørrdrakter, spesielt ved arbeid i og nær vann. Personer som jobbet på prosjektet, gjennomgikk også kurs i elveredning og førstehjelp for å forberede dem på eventuelle nødsituasjoner.

2. Risikoreduserende tiltak:

   - Det ble identifisert og adressert flere potensielle farer, som armeringsjern som stikker opp fra elvebunnen og bruk av fleksibel PE-plast i feller, som kunne medføre risiko for skader eller fastklemming. Dette førte til stor slitasje på utstyr og økte risikoen for personskader.

3. Fysiske sikkerhetstiltak:

   - På enkelte lokasjoner ble det beskrevet spesifikke tilpasninger for å forbedre sikkerheten ved felleoperasjoner. For eksempel i Vestre Jakobselv, hvor fangstkammeret var utformet slik at tømming kunne gjennomføres uten behov for omfattende sikkerhetstiltak.

4. Mannskapsutfordringer:

   - Det ble notert at mannskapsmangel på visse lokaliteter førte til at operasjoner noen ganger måtte utføres med kun to personer til stede, noe som ikke er ideelt for sikkerhetsarbeidet.

5. Infrastrukturelle utfordringer:

   - Rapporten understreker også utfordringene med å håndtere infrastruktur, som tilgang til strøm og generell tilgang til personell, noe som kunne påvirke sikkerheten og effektiviteten i HMS-arbeidet.

Overvåkning og datainnsamling

For å bedre forstå effekten av og identifisere områder for forbedring, er det essensielt å styrke overvåkningsprotokollene. Dette inkluderer installasjon av videoovervåkningssystemer ved kritiske passasjepunkter for å dokumentere fiskeadferd i forhold til felleinstallasjonene og å etablere en mer standardisert tilnærming for datainnsamling og -analyse.

 Samarbeid og kunnskapsdeling

Gitt de varierende geografiske og hydrologiske forholdene i norske elver, bør det etableres en plattform for deling av beste praksis og læringspunkter mellom ulike vassdrag. Dette inkluderer å utvikle retningslinjer basert på vellykkede tilfeller av pukkellaksintervensjoner og distribuere denne kunnskapen til relevante stakeholders inkludert lokale fiskerlag, miljøorganisasjoner, og myndigheter.

Politikk og økonomi

Rapporten peker også på behovet for kontinuerlig politisk og økonomisk støtte for å håndtere pukkellaksproblemet. Statsfinansiering har vært avgjørende for å drive de omfattende tiltakene, men det er også nødvendig med en bedre koordinering mellom nasjonale og lokale myndigheter, samt mellom forskjellige vassdragsreguleringer for å sikre en mer helhetlig tilnærming til problemet.