Røssåga er ei elv i Hemnes kommune i Nordland. Den har sitt utspring i Norges nest største innsjø, Røssvatnet, og renner nordover gjennom et relativt bredt dalføre til den munner ut i Sørfjorden, en arm av Ranfjorden.

Sideelva Leirelva er også lakseførende og det viktigste området for sjøørreten i vassdraget. Anadrom strekning i Røssåga/Leirelva er 32 km.

Røssåga har lange tradisjoner som attraktiv lakseelv. Les historien om de første sportsfiskerne her.

På 70-tallet ble Røssåga, sammen med mange andre elver i Nordland, smittet av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Mer info om den smitten finner du her. 

Lakseparasitten ble påvist i 1980 i Røssåga og Leirelva. I 2003 og 2004 gjennomgikk elva kjemisk behandling og laksestammen ble sanert for å fjerne parasitten. Røssåga ble friskmeldt i 2009. Laksestammen er reetablert, men fremdeles sårbar. 

Etter rotenonbehandling av elva senest i 2004, ble det innført strenge begrensninger for uttak av laks. Dette for å bidra til at laksestammen blir reetablert så raskt som mulig. Det er også innført krav om desinfisering av alt utstyr.

Røssåga er en av Norges mest vannkraftrike elver, og ble på 1950-tallet bygget ut med Nedre Røssåga kraftverk (ferdig 1958) og senere også Øvre Røssåga kraftverk (ferdig 1962) for å skaffe elektrisitet til kraftkrevende industri i regionen, som Norsk Jernverk i Mo i Rana og aluminiumsverket Mosal i Mosjøen.

Statkrafts anlegg i Røssåga har gjennomgått en betydelig modernisering og oppgradering. Nye Nedre Røssåga kraftverk ble satt i drift i 2016. 

Samtidig med oppgraderingen ble det igangsatt en prosess med revisjon av miljøvilkårene i konsesjonen for kraftverket. Denne prosessen er ikke sluttført, men har blant annet resultert i dobling av minstevannføringen nedstrøms kraftverket. Tidligere var minstevannføringen på 15 m3/sek. NVE har nå fastsatt den til 30 m3/sek. Dette legger grunnlag for en bedret økologisk tilstand i vassdraget.