Stryneelva er legendarisk for sitt fiske, og stryningene er like legendariske for sin gjestfrihet. Allerede i 1860 kom de første engelske laksefiskerne på besøk, og på slutten av 1800-tallet kom de første turisthoteller og cruisebåter til Stryn og Nordfjord. Vertskap og turisme har vært en levevei for stryningene i alle disse årene. Fremdeles blir vi hilst velkommen som gamle venner når vi hvert år vender tilbake for å fiske noen dager.

Stryneelva kommer fra den mektige Jostedalsbreen via Oppstrynsvatnet. Det er brevannet som gir elven den karakteristiske turkise fargen som er så fortryllende å kikke på, men som samtidig gjør fisket i elven så godt, enten det er dagslys, skumring eller mørke. Stryneelvensstorvokste laks og sjøørret er nemlig like mye på hugget hele døgnet.

Strynedalen er litt atypisk vestlandske dalfører. Den typiske vestlandsdalen er bratt og trang, mens Strynedalen er vid og langstrakt. Dette særpreger også elven som snegler seg nedover dalbunnne i sine agnorer. Under siste istid lå havet på det meste over 80 meter høyere enn det gjør i dag. Jostedalsbreen er skyld i at dalbunnen er full av stein, fin grus og silt. Elvebunnen består stort sett av rund stein og grus, noe som også bidrar til den rolige flyten elven har ned gjennom dalen. Disse grunnforholdene gjør også at elven er i stadig endring. Elven graver i svingene, og grunneierne har bygget opp elveforbygninger for å hindre for store endringer.