Fustavassdraget ligger i Vefsn kommune i Nordland fylke. Hovedløpet strekker seg fra utløpet i Vefsnfjorden, Fustrota, mellom Veset og Skaland, og følger en øst-nordøstlig retning gjennom innsjøene Fustvatnet, Mjåvatnet og Ømmervatnet til Luktvatnet som avgrenses av Korgfjellet mot nord. Fra østre del av Fustvatnet danner Herringelva en sørøstlig arm til vassdraget mot fjellområdene rundt Brurskanken. Nedbørområdet rundt Fustavassdraget er beregnet til 526 km2. Middelvannføringen for perioden 1981 – 2010 ved utløpet fra Fustvatnet til den nedre delen av vassdraget, varierte i fiskesesongene (mai-september) fra ca. 60 til ca. 40 m3/sek. En har regnet ut at vanninntaket fra Straumen fra Mjåvatnet til Fustvatnet utgjør 42% av middelvannføringen, mens Herringelva står for 38%.

Laksetrappa i den om lag 10 m høye Forsmoforsen 6 km fra utløpet i Vefsnfjorden, sto ferdig i 1887 og utvidet den anadrome strekningen fra 6 til 54 km, når en regner med vandringsveiene gjennom innsjøene. I et forsøk på å begrense utbredelsen av Gyrodactylus Salaris som da var påvist på laksestammenme i Vefsnfjorden, ble trappa stengt i 1992. Den opprinnelig anadrome strekningen av vassdraget er anslått til 54 km, inkludert vandringsveiene gjennom innsjøene. Elvestrekningene utgjør til sammen 43 km. Av dette utgjør de anadrome strekningene i Herringelva ca 10 km og i Baåga ca 8 km. I årene 1992 til 2000 ble det manuelt flyttet opp om lag 20 000 sjøørreter forbi Forsmoforsen. Etter rotenonbehandlingen i 2012 har det hvert år vært flyttet noen hundre sjøørreter forbi fossen og opp til Fustvatnet.

I 2011 og 2012 ble hele den anadrome delen av Fustavassdraget rotenonbehandlet. Dette som et tiltak for å bekjempe gyroangrepet på laks og på innlandsrøye, som det viste seg også var angrepet av parasitten. Denne rotenonaksjonen er senere blitt beskrevet som den mest omfattende som er blitt gjennomført noe sted, noensinne. På grunn av at gyrosmitten ble påvist innlandsøya, har Mattilsynet foreløpig heller ikke funnet det forsvarlig å friskmelde Fustavassdraget. Dermed er heller ikke  laksetrappa åpnet, noe som også betyr at den anadrome delen av Fusta foreløpig er begrenset til den 6 km lange elvestrekningen nedenfor Forsmoforsen. Dermed er fisket etter laks og sjøørre begrenset til denne delen, og foregår pågrunnlag av dispensasjon som må fornyes årlig. 

Til tross for at det tidligere har forekommet at det er blitt fanget både sjøørret og laks i Luktvatnet, regnes Håkaliforsen 4 – 500 meter nedenfor utløpet til Luktvasselva/Hattelva, og som bare har en fallhøyde på 2 – 3 meter, som et effektivt vandringshinder for anadrom fisk på de fleste vannstander.

Fusta er vernet i henhold til Verneplan II for vassdrag.