Nyhetsbrev

Meld deg på Norske Lakseelvers nyhetsbrev

AGD - Ny trussel mot sjøørreten?

Sykdommen AGD angriper også andre arter enn laks, og mye  ligger dessverre til rette for at den vil kunne påvirke sjøørreten på tilsvarende måte som  lakselus.

AGD II laks Jannicke Wiik-Nilsen.jpg

Laks med AGD
Amøbegjellesykdom (Amoebic gill disease - AGD) er forårsaket av en amøbe, Paramoeba perurans , og kan medføre høy dødelighet hvis den ikke behandles. Villfisken kan av naturlige grunner ikke behandles.

 Helsetilstanden til norsk oppdrettslaks bekymrer med rette de mange som på ulike måter er opptatt av våre ville bestander av anadrom laksefisk. Rømming og lakselus er godt dokumenterte faktorer som påvirker ville bestander negativt, mens det så langt ikke er dokumentert negativ påvirkning pga andre sykdommer som er vanlig forekommende i lakseoppdrett. 

I løpet av de siste to årene har en «ny» sykdom gjort seg sterkt gjeldende i norsk oppdrettsnæring, nemlig amøbegjellesykdom (Engelsk: Amoebic gill disease - AGD). Denne gjellesykdommen er forårsaket av en amøbe, Paramoeba perurans , og kan medføre høy dødelighet hvis den ikke behandles.

Gjellesykdom forårsaket av denne amøben har vært et stort problem i lakseoppdrett i Tasmania, der sykdommen har forekommet i minst 25 år.  I 2006 dukket det opp en del tilfeller i lakseoppdrett i Irland og Skottland, og det ble også registrert noen få tilfeller i norske oppdrettsanlegg. Siden 2011 har AGD forårsaket store problemer i irske og skotske oppdrettsanlegg  før den høsten 2013 kom for fullt også i norske anlegg, spesielt i Rogaland og Hordaland. Antallet  nye tilfeller avtok utover høsten og sykdommen  var tilnærmet fraværende utover vinteren og våren 2014. I august 2014 kom sykdommen tilbake med full tyngde og spredte seg da også til et langt større geografisk område ( nordover til Nord-Trøndelag) og varte dessuten lengre utover vinteren.  AGD er også registrert på andre arter, inklusive ulike arter rensefisk som brukes for å holde lusebestanden i sjakk i oppdrettsanlegg . Amøben må derfor betegnes som en generalist som kan benytte mange ulike fiskearter som vert.  Man regner derfor med at sykdommen er kommet for å bli og mye tyder på at den vil spre seg til nye områder og kanskje bli et problem hele året. I  oppdrettsanlegg håndteres sykdommen ved hyppig undersøkelse av gjellene  og  bad i ferskvann i 3 timer eller badebehandling med hydrogenperoxid (H2O2)  ved påvisning.

Sykdommen medfører alvorlige betennelsesforandringer i gjellene med sammenvoksninger mellom lamellene slik at gjelleoverflaten blir kraftig redusert og fisken får problemer med respirasjon og osmoregulering. Forandringene medfører også generelt nedsatt motstandskraft og økt mottakelighet for andre sykdommer.  Man vet ikke med sikkerhet hvordan amøben har kommet til og etablert seg i norske farvann. En mulighet er at den kan  ha kommet med ballastvann i båter i internasjonal trafikk, en annen at den har blitt med som «nissen på lasset» ved lovlig eller ulovlig flytting av fisk mellom ulike områder. Det kan også være tale om passiv spredning med havstrømmer, eller amøben kan ha vært til stede her i lang tid, men forårsaker av ulike årsaker sykdom først nå.

Med sitt kyst-og fjordnære levesett hatt mange sjøørretbestander langs kysten blitt kraftig påvirket av lakselus fra oppdrettsanlegg i området. Høye lusetall på ørreten medfører økt stress, dødelighet og prematur tilbakevandring til ferskvann.  Mye ligger dessverre  til rette for at også AGD vil kunne påvirke sjøørreten på tilsvarende måte som  lakselus.  Hittil har tilfellene i norske oppdrettsanlegg forekommet på fallende temperatur utover høsten og på anlegg  der vannet har høyt saltinnhold. Mye tyder på at disse  grensene er i ferd med å utviskes og at AGD kan utvikle seg til et helårsproblem. Høyere vintertemperaturer i sjøen vil naturligvis også bidra til dette.  Utvandrende laksesmolt antas å være betydelig mindre utsatt for smitte da de har en mye kortere eksponeringstid når de vandrer ut gjennom områder der det er AGD på oppdrettsanleggene. Det faktum at mesteparten av smolten vandrer ut på våren og forsommeren når det erfaringsmessig er minst problemer med AGD  vil forhåpentligvis  bidra til at dette ikke blir noe stort problem på vill laks.

Som skissert ovenfor vil det altså ikke være noen stor overraskelse om AGD dukker  opp  på sjøørret (og andre fiskearter!) i områder der det drives intensivt lakseoppdrett.  Typiske sykdomsfunn på affisert fisk vil da gjerne være forsert respirasjon, uspilte gjellelokk og etter hvert sløvhet og apati.  Løfter man på gjellelokkene vil man kunne se hvite, slimaktige  flekker på gjellene. Mistanken bekreftes ved å sende inn gjeller med lesjoner til et diagnostisk laboratorium. Det beste er å sende inn både gjeller lagt på 4% bufret formalin (fås på apotek) og på et transportmedium for påvisning av amøben.

Kontakt Mattilsynet i området hvis du er i tvil om hvordan du skal forholde deg.