En dødelig snylter

LAKSELUSA – DØDELIG FOR VILLAKS OG SJØØRRET

Langs kysten vår ligger det i dag ca 1000 oppdrettsanlegg, med til enhver tid rundt 400 millioner oppdrettsfisk til sammen. Dette er omtrent 1000 ganger det totale, årlige antallet villaks som kommer opp i norske elver (ca 400.000). Lakselusa lever på laks, sjøørret og sjørøye i saltvann. Fra naturens side er det lave konsentrasjoner av lakselus i kystnære farvann, og lusa har tidligere ikke vært noen trussel for villfisk. På grunn av de store mengdene laks og regnbueørret i oppdrettsanleggene får vi en unormal og ekstremt høy konsentrasjon av lakselus i fjord- og kystområder med tett oppdrettsvirksomhet.

Det store antallet rømt oppdrettsfisk har også lakselus, og forsterker smittepresset på villfisken. Når den unge laksen (smolten) svømmer ut av elvene om våren, mot beiteområdene lenger ut i havet, passerer den oppdrettsanleggene som ligger i fjordene og langs kysten. Dersom oppdrettsanleggene har mye lus på fisken sin om våren, må den unge laksen svømme gjennom et belte av lakselus, og risikerer å få på seg mange lakselus. Store lusepåslag gir smolten en svært dårlig start på dens voksne liv. Lusa beiter hull i laksens hud, og mye fisk dør som følge av sårskader, infeksjoner og problemer med vann- og saltbalansen i kroppen. For sjøørreten er situasjonen enda verre, da den ikke vandrer ut i åpent, oppdrettsfritt hav, men oppholder seg i kystområdene der oppdrettsanleggene ligger. Mange sjøørretunger dør, eller blir nødt til å avbryte sjøoppholdet for tidlig pga. luseangrepene. Mange sjøørretbestander er alvorlig truet av lakselus.

Les mer om lakselusa her.

Last ned hele brosjyren her:

Laget av "villaksalliansen". En gruppe med 12 organisasjoner som felles arbeider for bedre vilkår for villaksen og sjøørreten.