Nyhetsbrev

Meld deg på Norske Lakseelvers nyhetsbrev

Laksesesongen 2019

Vi anslår at det ble fisket 102.080 laks i norske elver i 2019. Det er 10 % færre fisk enn gjennomsnittet for de foregående 10 sesongene, og marginalt flere enn i den rekorddårlige fjorårssesongen. I sjøen ble det fisket 53.048 laks. Dette var en nedgang på 28 % fra 2018.

Lakselva jarand_pedersen_225_128_cm.jpg

Jarand Pedersen. 128 centimeter. 22,5 kilo.

Der den svake 2018-sesongen kunne forklares med svært vanskelig fiskeforhold grunnet varme og tørke, har fiskeforholdene i år stort sett vært gode (flere unntak finnes). I år virker det rett og slett som fangsten reflekterer et svakt innsig (lite laks inn til kysten og opp i elvene). Unntaket her er flere elver på Østlandet og Sørlandet der gode fiskeforhold har gitt gode fangster i mange elver. Nylig frigitte tall fra sjølaksefisket, viser også sterk nedgang i disses fangst.

Av den estimerte totalfangsten på 102.080 laks, anslår vi at 22.500 ble gjenutsatt levende. Det er noe usikkerhet knyttet til dette estimatet da gjenutsettingsandelen i elvene i vårt utvalg ikke nødvendigvis er helt representativt for landet som helhet. Uansett ender vi med en totalbeskatning av laks i norske elver på om lag 80.000 laks. Kun fjoråret har hatt et lavere beskatningstall enn dette (77.000). Det er viktig å huske på at dette ikke bare er en naturlig følge av redusert innsig. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning peker i sine siste årsrapporter på at det også har sammenheng med konkrete fangstreduserende tiltak fra forvaltningslagenes side, for å tilpasse uttaket det rekordlave innsiget av laks vi har hatt det siste tiåret.

I mange laksesesonger ser man én landsdekkende trend med tanke på hvilken størrelsesgruppe som dominerer fangstene. I år er det et litt annet bilde. På Østlandet er det tatt mye storlaks. På Sørlandet er størrelsesfordelingen omtrent som den pleier (mye smålaks), mens det i Sørvest også er tatt bra med storlaks. I Vest-, og Midt-Norge er det en tydelig nedgang i andelen mellomlaks i fangstene. Selv om andelen storlaks er noe større i en del elver (bl.a. Orkla og Gaula), er det først og fremst andelen smålaks som har gått opp. Fangstbildet endrer seg igjen fra Nordland og nordover, der det ikke er noen spesiell størrelsesklasse som fremstår entydig sterk.

Men øst i Finnmark viser eksempelvis Vestre Jakobselv samme mønster som på Vestlandet, med markert lavere andel mellomlaks til fordel for smålaksen. Dette er interessante brudd med trenden de siste 20 årene, der andelen mellomlaks har økt på bekostning av andel smålaks i fangsten.  Normalt sett kan man si at mellomlaks = tosjøvinterfisk og at smålaks = ensjøvinterfisk. Dette tilsier at det er smoltårgangen 2017 som er svakt representert i Vest- og Midt-Norge, mens 2018-årgangen er desto sterkere. Skjellprøver fra årets fangst vil vise om dette er tilfelle eller om noe av smålaksen er liten tosjøvinterfisk. Dette har vært observert tidligere. 

En gjennomgang av landsdelene følger under tabellen.

Kommentarer til tabell 1

Tabell 1 rangerer elvene i vårt utvalg etter årets fangstresultat sammenliknet med gjennomsnittet for de foregående ti sesongene. Som vanlig varierer resultatene mye. Fra elver med halvert fangst til elver med doblet fangst. Vi gjør oppmerksom på at det årlig blir registrert fangst av laks i 300-400 elver. Sannsynligheten er derfor stor for at det finnes mange mindre elver som ligger både langt høyere og langt lavere enn topp og bunn i tabell 1. Selv om samlet elvefangst av laks gir et godt bilde på det totale innsiget av laks til norske elver, vil store variasjoner i fangsten i enkeltelver, fra et år til et annet, ha mange flere forklaringer enn kun innsiget. Vær- og temperaturforhold, vannføring, fiskepress (antall fiskere) er faktorer som kan variere mye. Spesielt i mindre elver.

Spesielle hendelser kan også prege totalfangsten i en slik grad at det skapes et inntrykk av at sesongen har vært bedre eller dårligere enn den egentlig har vært. Årets stenging av Gaula kan være et slikt eksempel. To ukers sommerstenging innebærer 17 % reduksjon i fisketid. Og siden stengingen skjedde i høysesong kan kanskje hele fangstnedgangen på 30 % forklares. Plasseringen i tabell 1 kan derfor være misvisende lav.

Finnmark

I år som i fjor var det en svak laksesesong i Finnmark. De aller fleste elvene befinner seg på den røde minussiden av tiårssnittet i tabell 1. I Vest-Finnmark kan noe av forklaringen være lite vann midt i juli. Det gjelder for eksempel både Repparfjordelva og Altaelva, som begge hadde en kanonstart på sesongen, men allikevel endte noe under gjennomsnittet for siste tiårsperiode. Ellers er det ingen grunn til å hevde at det var dårlige fiskeforhold alene som var bestemmende for fangsten i år. Lakselva opplevde et markert lavere innsig enn i et normalår. Mye fisk kom dessuten sent i sesongen. Både fredningstiltak og naturlig fangstbegrensning gjennom tidvis rekordlav vannstand begrenset imidlertid uttaket. Det resulterte i bra med fisk på gytefisktellingen i høst, så gytebestandsmålet i elva er sikret med god margin. Totalfangsten på snaue 1100 laks er imidlertid skuffende, og den bekrefter en nedadgående trend de siste årene.

Det meste tyder på at Lakselva ikke var alene om å oppleve et svakt innsig i år. Når fangsttallene for sjølaksefisket kommer om en liten stund, får man svaret på dette. Til forskjell fra elvene i Midt-Norge og Vestlandet, som hadde en betydelig lavere andel mellomlaks i år, så er det ingen slik klar trend i Finnmark. Det kan synes som elvene i vestfylket har hatt litt større andel storlaks i år enn i fjor, men ikke slik at det har vært noe utpreget storlaksår. Alta er kanskje den elven i Finnmark som bryter fylkesmønsteret. Her gikk nemlig mellomlaksandelen markert ned. Faktisk slik at fangsten gikk i retning av en normal altafangst, med to markerte grupper – storlaks og grilse (smålaks). Totalmengden laks er imidlertid solid under normalen. Drøyt 2000 fisk er 25 % under snittet for foregående ti sesonger. Det er bekymringsfullt. Spesielt nå man vet at sjølaksefiskere i Altafjorden frivillig utsatte sesongstarten for å redusere fangsttrykket på den tidlige fisken.

Et svakt år til tross – det finnes som alltid lyspunkter. Helt på topp, både i Finnmark og i Norge som helhet, troner Syltefjordelva. Årets 2252 laks innebærer en oppgang på 67 % sammenliknet med snittet for de 10 siste sesongene (som også har vært bra). Den oppsiktsvekkende forbedringen i laksefisket sammenliknet med for bare 20 år siden er antatt av Båtsfjord JFF å ha sammenheng med både habitatforbedringer/miljødesign og fremfor alt utfisking av enorme mengder smårøye i kildevannet Ordo. Fisk som tidligere slapp seg ned elva og var en betydelig næringskonkurent for lakseyngel.

Av andre elver hadde både Neiden og Kongsfjordelva en helt grei sesong, og sånn passe var det også i Grense Jakobselv og lille Risfjordelva (som ikke står i tabellen). Tar vi perioden med lite vann med i betraktning, er vel også sesongen i Repparfjordelva relativt grei. Ellers må vi nedover på norgeslisten for å finne de andre finnmarkselvene.

I Finnmark var det stor spenning knyttet til pukkellaksen i år. Arten har en strikt toårig livssyklus, og i Norge er det oddetallsgenerasjonene som er dominerende. Etter storfangstene i 2017 var det derfor mange som fryktet årets innsig. Det var nok berettiget, for i Finnmark er det helt klart at årets innsig av pukkellaks er betydelig. Det er mye som tyder på at arten virkelig har etablert seg med egen populasjon i mange elver. Både fangstene og uttakene har vært store i mange elver. Den biologiske betydningen av invasjonen/etableringen er ennå uviss. I et veletablert økosystem er sjelden ledige plasser til nye arter, og en kan forvente at en invasiv art vil skape negative effekter. På den andre siden gyter arten tidligere enn våre hjemlige laksefisker og har ikke noe næringsopptak av betydning i ferskvannsfasen. Dens rolle som konkurrent kan derfor være mindre enn fryktet. Usikkerhetsmomenter er hva død utgytt fisk kan skape av problemer, og hva pukkellaksen kan bety som bærer av sykdomsfremkallende organismer.  

Troms

Vi har ikke tall fra så mange elver i Troms, men mye tyder på at det har vært en relativt svak sesong. I Målselva, der både fisket og totaloppgangen av laks har vært eventyrlig de siste tre årene, kom det en korreksjon i år.  Årets oppgang på 4700 laks er betydelig under fjorårets rekordhøye 8000 fisk, og også fangsten er redusert med ca. 1000 laks. 2100 fisk er ca. 20 % under tiårssnittet. Både andelen storlaks og mellomlaks økte imidlertid betydelig siden i fjor, så gytebestanden i elva bør være meget god også etter årets sesong. Det blir spennende å se de neste to årene om den relativt lave andelen smålaks i år skyldes en svak smoltårgang i 2018.

Sesongen i Laukhellevassdraget på Senja likner på den i Målselva. 16 % nedgang og en for elva høy andel storlaks. Fangstnedgangen i Laukhelle skyldes nok ikke bare svakt innsig, men har også sammenheng med lite vann under sesongen. I elva slutter sesongen allerede 31/7, én måned tidligere enn vanlig laksesesong. Når vannet da ikke kommer før i august forklarer det en laber fangst. Foreløpige observasjoner tyder på at det står godt med laks på elva nå før gytetiden. Et annet positivt resultat er at elva kan vise til en fangst på over 1800 sjøørret. Det er meget bra.

Av andre tromselver som ikke står i tabellene kan vi nevne at både Reisaelva og de to mindre elvene Lysbotnvassdraget og Kvænangselva har hatt en svak sesong.  Sistnevnte elv burde normalt sett ha levert nesten 100 flere laks enn årets fangst på 170 stk.

Nordland

I fjorårets tørkesommer leverte nordlandselvene varene, men i år var det svikt i flere av dem. Dog har Nordland ekstremt mange små vassdrag og vi har per nå kun oversikt over et fåtall. En elv som imidlertid innfridde forventningene, og vel så det, var Beiarelva. 1714 laks er hele 55 % flere enn antallet i en gjennomsnittssesong. Elveeierlaget melder selv om økt fisketrykk, men dette svarer neppe for hele fangstøkningen. Motsatt vei gikk det med Saltdalselva denne sesongen. Endring av fiskeregler for å begrense fisketrykket reduserte i en fangst som ligger noe lavere enn snittet for foregående tiårsperiode. Forhåpentligvis står det desto flere fisk på gyteplassene nå etter endt sesong. I både Beiarelva og Saltdalselva var smålaksandelen betydelig lavere enn i de to foregående sesongene, og mellom Trøndelag og Nordland går det et tydelig skille med tanke på størrelsesfordelingen i fangsten. Lenger sør var det nemlig smålaksen som dominerte i veldig mange elver.

Buksnesvassdraget og Roksdalsvassdraget, to typiske smålakselver, hadde en svak sesong, med hhv. 30 og 15 % lavere fangst enn i et gjennomsnittsår siste ti sesongene. Dette er en ytterligere indikasjon på en svak smoltårgang i 2018 i fylket.

I Vefsna, fylkets historisk sett største laksevassdrag, er det igjen er aktivitet etter mange års «gyrotørke». Her fiskes det på en forhåndsavtalt kvote. Den var høyere i år enn i fjor. Det ble avlivet 365 (av kvote på 1000) og gjennutsatt 1347. Selv om 1712 laks er bra, og sesongen oppleves som bra, er det antakelig langt under det fangstpotensialet denne elva har når reetableringen anses som ferdig. Med sine over 100 km med lakseførende strekning, er det store muligheter for at Vefsna igjen kan bli en av Norges aller beste lakseelver. Vi gleder oss til fortsettelsen.

I gyrorammede, men også gyrobehandlede Ranaelva, var det ikke åpnet for fiske i år.

Trøndelag

Skal trøndelagssesongen beskrives med ett ord, så må det være «varierende». Både i fangstresultat og størrelsesfordeling.  Blant de dominerende elvene kan man si at det var en god sesong i Namsen, middels i Stjørdalselva og dårlig i Gaula og Orkla.

Nesten 7000 laks i Namsen er formidabelt og betyr en fangstøkning på 11 % sammenliknet med snittet for foregående 10 år. Størrelsesfordelingen på fangsten i elva er helt typisk for årets sesong i Midt-Norge og på Vestlandet. Markert lavere andel mellomlaks enn de siste to sesongene, og desto mer smålaks. Det samme bildet ser man også i Stjørdalselva og Orkla, selv om også andelen storlaks i disse to elvene var en del høyere sammenliknet med siste to år. Forøvrig var det ikke noen god sesong i Orkla. At man endte med en fangst som er noen få laks høyere enn Gaula, er en mager trøst. Årets drøyt 3400 laks er det laveste antallet siden 2013, og for lite i en elv som senest i 2017 fisket nesten 2000 flere laks.

Gaula bryter i år med trenden i regionen. Riktignok gikk andelen mellomlaks ned, slik den også gjorde i andre elver, men her gikk også smålaksandelen ned. Vi kan med andre ord slå fast at det i Gaula var et skikkelig storlaksår. Dette behøver dog ikke ene og alene å reflektere innsiget, men det kan være et resultat også av at elva stengte for fiske i nesten to uker pga.  varmt vær og lite vann. Toukersstengingen i midt i høysesongen er nok også årsaken til at fangsten ligger hele 30 % under gjennomsnittet de siste ti årene. Tar man dette med i betraktningen, er det nok riktigere å si at Gaula opplevde en middels sesong. At elva for andre året på rad måtte holde «sommerstengt», er dog verdt å merke seg. Som vi skrev om i fjor kan dette bli en situasjon som krever nytenkning om hvordan sesongen bør legges opp. 

Verdalselva, Stjørdalselva og Skauga må alle kunne sies å ha hatt en gjennomsnittssesong. De to førstnevnte med en regionstypisk størrelsesfordeling. Lite mellomlaks, men desto flere storlaks og smålaks. Og i et godt smålaksår er det slett ikke overraskende at smålakselvene Stordalselva og Steinsdalselva på Fosenhalvøya kan vise til en kjempesesong. Spesielt resultatet i sistnevnte er bra, med 66 % flere laks enn i et gjennomsnittsår. Det definitivt helt i norgestoppen i år.

At man i trønderhovedstaden har en elv der det fanges 400 laks er isolert sett flott, men antallet er for andre året på rad slett ikke bra. Årets resultat ligger 43 % under fangsten i et gjennomsnittsår. Det er grunn til å minne om at elva har levert over 2500 laks i toppsesong.

Møre og Romsdal

Høy topp og dype daler er stikkord for årets sesong i Møre og Romsdal. Toppen er representert ved Eira. En elv der det er vanlig med store svingninger fra sesong til sesong. Årets 664 laks innebærer nesten en dobling av fjorårsresultatet og er også nesten 50 % høyere enn gjennomsnittet for foregående ti sesonger. Elva fulgte vestlandstrenden med markert nedgang i antall mellomlaks, og selv om storlaksandelen var noe høyere enn de foregående årene, var det først og fremt smålaksen som preget fangsten. Et skår i gleden er at 70-80 % av fisken som fanges er klekkerifisk. Det vitner om en bestand på kunstig åndedrett, og derfor kjempes det for at noe av vannet som i sin tid ble overført til Aura kraftverk skal tilbake i riktig vassdrag.

Surna kom også greit igjennom sesongen. Fylkets viktigste lakseelv vinner i år på idealtid. Fangsten på 1046 laks er så nærme gjennomsnittet for siste tiårsperiode som det er mulig å komme (1054). Det ble tatt mye storlaks tidlig i sesongen, men til slutt ble størrelsesfordelingen svært typisk for regionen. En markert lavere andel mellomlaks og desto flere smålaks. I Aureelva ble det for andre året på rad en svak sesong, der man kun nådde halvparten av fangsten i en gjennomsnittssesong. Mye av skylda må her legges på lite vann, for det var i praksis kun fiskbart i 14 dager. På samme måte som siste sesonger kom det bra med fisk etter endt sesong.

Oselva i Molde og Korsbrekkelva er andre elver i fylket som kan notere seg for en middels sesong. I begge elver var det som ellers i Vest- og Midt-Norge, smålaksen som totalt dominerte fangstene. 

Sogn og Fjordane

Midtsesongsevalueringen viste fangsttall som lå betydelig under forventet fangst i mange elver i Sogn og Fjordane. Derfor valgte Miljødirektoratet i midten av juli å korte inn fiskesesongen med 14 dager i elver uten forhåndsavtalte reguleringstiltak. Dette for å sikre forvaltningens aller viktigste oppgave – å sørge for at det står nok gytefisk igjen etter avsluttet fiskesesong slik at utnytter elvenes maksimale potensiale for smoltproduksjon. Fasiten etter endt sesong viser at sesongavkortingen i noen elver, og strenge fangstbegrensninger i andre, var på sin plass. Oppsummert kan vi fastslå at laksesesongen i Sogn og Fjordane nok engang var svak.  Elvene i vårt utvalg følger årets mønster i Vest-/Midt-Norge med en markert lavere andel mellomlaks enn de siste to sesongene. I Nausta og Eidselva var det smålaksen som tok andeler fra mellomlaksen, mens det i de andre elvene var en markert økning i storlaksandelen. Såpass markert at nok kan si at det har vært et storlaksår i fylket.

Unntakene som bekrefter regelen om en svak sesong, er Årøyelva (ikke i tabellene) og Strynselva. Begge elvene kan skilte med en fangst som er snaut 30 % over snittet for de foregående ti sesongene. Også Flekkeelva, som havnet akkurat på snittet, og ellers hadde mye storlaks, kan kalle sesongen god. Tatt i betraktning en periode med lite vann og vanskelig fiske var det hellere ikke så galt i Eidselva. En nært forestående gytefisktellingen vil kunne bekrefte inntrykket av god oppgang sent i sesongen.

Lærdalselvas nedtur synes å fortsette. 300 fisk er altfor dårlig. Det er under 1/3 av fangsten i årene 2013-2016. At det ble tatt 10 % flere fisk enn i 2018 er en mager trøst. Årsakene til nedgangen er antakelig flere. Gyroeffekten sitter nok fremdeles i, og både flommer, masseforflytninger og brå vannstandsendringer som følge av regulering, påvirker elvas produksjon av smolt. Og på toppen av dette møter smolten altfor mye lakselus på vei ut fjorden. Når Havforskningsinstituttet flere år på rad estimerer at lakselusa dreper 20-80 % av smolten som svømmer ut fra Lærdalselva, må det til slutt få effekter på tilbakevandringen.

Samme trend gjelder i Nausta. Marginalt flere fisk enn i fjor, men hele 60 % under snittet for foregående tiårsperiode. Skal man prøve å se noe positivt må det være flere smålaks og en høyere smålaksandel enn på flere år. Elva er tradisjonelt en smålakselv.

Hordaland

I Hordaland står det på generell basis såpass dårlig til med laksen at de aller fleste elvene er stengt for fiske. Men i de elvene som har vært åpne har det vært en fin laksesesong. Daleelva topper fylkeslisten med en fangst som er 20 % høyere enn i et gjennomsnittsår for siste tiårsperiode. Oselven følger opp med ca. 10 % høyere fangst enn et gjennomsnittsår. Det samme gjør for så vidt også Etneelva, men her må det skytes inn at 362 laks ikke er mye sammenliknet med de 800-1000 laks i året som var relativt vanlig tidligere. Fiskefella nederst i elva viser at oppgangen har gått jevnt nedover.  Fra 1800 laks til 1100 laks de siste fire årene. Det er bekymringsfullt. At tallet på oppdrettslaks gjennom fella er lavt, er en god nyhet fra årets sesong.

Arnaelven (Storelva) og Uskedalselva hadde en noe svakere sesong, med fangsttall som ligger litt under normalen for begge elver.

Rogaland

I Rogaland var det en betydelig bedre sesong enn i tørkesommeren 2018, men allikevel ikke bedre enn at vi må kunne kalle sesongen relativt svak. Nok en gang med unntak for Suldalslågen. I denne elven starter sesongen sent og varer ut september. Det er en god oppskrift på fine fangsttall. I et lengre perspektiv har elva svært stabile fangsttall, men passerte i år det magiske 1000-tallet et for første gang siden 2014. Resultatet er med det gode 14 % over gjennomsnittet for siste tiårsperiode. Og når annenhver laks er over 7 kg, er nok både elveeierlaget og sportsfiskerne fornøyd.

Også i Sokndalselva må sesongen karakteriseres som noe over middels, mens sesongen i Ogna er noe under middels. Det er dog interessant å merke seg at målt i antall laks så ligger nokså ukjente Ogna helt i norgestoppen med sine snaue 1800 laks i gjennomsnitt over de siste ti sesongene. Fylkesnedturen rent fangstmessig er representert ved Bjerkreimselva, Dirdalselva og Årdalselva, med fangstnedganger på hhv. 29, 37 og 42 % sammenliknet med gjennomsnittssesongen i de tre elvene. Spesielt i Dirdalselva kom den svake sesongen som en overraskelse. Her var nemlig fiskeforholdene mye bedre enn i det marginalt svakere fjoråret. I fangsten var det forøvrig en markert oppgang i mengden storlaks, mens det var smålaksandelen som sank. Som de fleste elvene i fylket viser elva med dette et markert brudd på mønsteret som preget elvene nordover på Vestlandet og i Midt-Norge.

Årets fangst i Bjerkreimselva ble snaue 3600 laks. Betydelig opp fra i fjor, selv om oppgangen registrert i elva var en del lavere (ca. 10250 fisk mot fjorårets 11750). Etter at videoregistrering ble innført i Bjerkreim ser man at det ikke nødvendigvis er noen god sammenheng mellom oppgang og fangst. Fangsten ligger de fire siste årene på mellom en tredjedel og halvparten av oppgangen gjennom fisketellerne (NB mye av fangsten skjer nedstrøms tellerne). Dette viser at fiskeforholdene er av stor betydning i elva. Allikevel er det grunn til å merke seg at det i årene 2010-2012 ble tatt ca. 7250 laks i sesongen. Man bør kunne slutte av dette at innsiget i de årene lå betydelig over årets 10250. Kanskje godt over 20000 laks. Det sier litt om elvas potensiale og skaper også en viss usikkerhet om utviklingen.

Agderfylkene

Etter fjorårets katastrofesesong i mange sørlandselver skulle det ikke mye til for å få et bedre resultat. Det ble da også betydelig bedre enn i fjor, men også sett i et litt lengre perspektiv må laksesesongen på Sørlandet kunne karakteriseres som bra. Både Tovdalselva, Kvina og Audna smalt til med fangster som ligger 50 % høyere enn snittet for foregående tiårsperiode. Det er solid, og spesielt Tovdalselvas oppgang fra 72 laks i fjor til 780 laks i år sier litt om potensialet både for oppturer og nedturer i nedbørsavhengige lakseelver. For sportsfiskere kan dette leses som et tips til å følge med på yr.no, og planlegge fisketurene på relativt kort varsel dersom man har anledning til det.

Med 1461 laks opplevde Otra oppgang for tredje året på rad. Det er isolert sett bra, men fangsten er allikevel godt under snittet på snaue 1700 fisk. Fangsten blekner også sammenliknet med den i toppårene da nesten 5000 laks ble bokført. I flere år har man derfor mistenkt at noe fundamentalt er galt for laksen i vassdraget. Etter påvisning av høye metallverdier på laksungenes gjeller i deler av vassdraget, er det heldigvis bestemt at også Otra skal kalkes. Det blir spennende å se om dette vil gi seg utslag i fangstdagbøkene om noen år.

Mandalselva opplevde i år en meget treg sesongstart, men ved hjelp av en god siste halvdel av sesongen berget man akkurat en gjennomsnittssesong. Fra elveeierlagets side spekuleres det på om dette kan ha sammenheng med en delvis tørrlegging etter en vannreguleringsfeil tilbake i 2014, men dette må verifiseres av fagfolk. (Se forøvrig eget avsnitt om relasjon mellom fangst og hendelser bakover i tid, på side 18).

Utropstegnet i år bør kanskje settes bak Lygna (ikke i tabellene). I et godt sørlandsår er det påtakelig at fangsten i elva ligger 50

% under gjennomsnittfangsten i de foregående ti årene. Det må undersøkes om dette kan skyldes forhold som nevnt for Mandalselvas vedkommende.

Østlandet

Sesongstarten på Østlandet var preget av medieoppslag om laksedøden i Enningdalselva/Berbyelva i Halden. Død og døende fisk ble funnet i elva. Alle hadde store sår og blødninger på buken og ved finnebasis. Noen få fisk med liknende symptomer ble også funnet i Sandvikselva i Bærum og Otra i Kristiansand. Mattilsynet, Veterinærinstituttet, NINA og Universitetet i Bergen engasjerte seg i tilfellet, uten å komme til bunns i saken. Selv om det ble påvist flere bakterietyper fra den syke fisken, er ikke dette nok til å si noe om årsaken. Sykdomsbildet liker det man har sett i flere svenske elver de siste årene, men heller ikke der har man kunnet si noe sikkert om hva som forårsaker fiskedøden. Selv om sykdommen manifesteres som en infeksjon kan det være også være miljøbetingede årsak(er) som ligger bak. Sykdomstilfellene preget naturlig nok fisket, og man endte med en totalfangst på 36 fisk. Det er svært lite i en storlakselv som burde hatt en fangst på 150-200 laks. Ekstremhendelser to år på rad i en liten elv (i fjor var det tørke), kan være svært skadelig for bestanden.

Drammenselva gikk fra positivt rekordår den ene veien i fjor til negativt rekordår den andre veien i år. 1111 laks er den dårligste fangsten på 25 år i Drammenselva. Riktignok ble det i år ikke fisket oppstrøms Hellefossen, men fangstene her er uansett nokså beskjedne. I Drammen er det Hokksund som gjelder. For gyrosmittede Drammeselva er det uansett nokså meningsløst å snakke om rekorder. I forbindelse med forberedelser til en endelig gyroaksjon, er det nå slutt på utsetting av fisk på oversiden av Hellefossen og fisket her er også stanset. Forhåpentligvis er dette starten på en gyrofri framtid også i Drammen. 

Så det positive med årets Østlandssesong. Glommavassdraget med Glomma og Aagaardselva kan notere seg for en meget god sesong. En god juni måned og ditto siste halvpart av august resulterte i 220 laks i fangstboka. Det er 30 % flere fisk enn i en gjennomsnittsesong, og når mer enn halvparten av fisken er storlaks så kan man ikke klage. Lite, og ikke minst liten smålaks, er dog et skår i gleden og noe som skaper en viss usikkerhet om de neste sesongene i vassdraget. 

Etter det litt svake fjoråret dundrer Numedalslågen inn på toppen av årets liste. Nesten 4200 laks er formidabelt og hele 30 % over tiårssnittet, som inkluderer toppåret 2017. Eller er det verdt å merke seg at der mange elver opplever en stor variasjon i årsklassene, ligger fangsten i Numedalslågen oppsiktsvekkende stabilt. 19 % storlaks og 55 % smålaks er omtrent akkurat der elva har ligget de siste årene. Siden dette er en oppsummering av sportsfiskeåret, skylder vi å gjøre leserne oppmerksomme på at 25 % av laksen ble tatt under det særegne flåtafisket som praktiseres i lågen.

Et toppår var det også i Skiensvassdraget (ikke i tabellene). Vi må helt tilbake til 2003 for å finne en fangst som er høyere enn årets 560 laks. Det er solid i en region (Grenland) som i lang tid var synonymt med forurensning.