Vern om verna vassdrag
Vi er inne i det første året av FNs tiår for naturrestaurering. Naturen er i krise – arter dør ut i stort tempo, villaksen har havnet på rødlista og vannkraft er ett av de store problemene for mange vannlevende organismer i elvene våre. Da er ikke svaret å ofre de verna vassdragene.
torsdag 06.januar 2022 / 19:36
Hele 325 arter som lever i ferskvann, står nå på rødlista, inklusive laks, ål og elvemusling. Da er det ekstremt kortsiktig – for ikke å si direkte uansvarlig – å foreslå å åpne for vannkraftutbygging i elver som samfunnet tidligere har bestemt skal ha et varig vern, med mindre man tror at «varig» består av noen få stortingsperioder.
I Hurdalserklæringen sier regjeringen følgende «Regjeringen vil sikre biologisk mangfold og sårbare økosystemer gjennom en kombinasjon av et godt nasjonalt regelverk og god og langsiktig lokal forvaltning.». I tillegg vil Regjeringen øke norsk vannkraftproduksjon, blant annet gjennom å legge til rette for bedret vedlikehold, oppgradering og fornyelse av eksisterende vannkraftanlegg.
Det siste er fint. Mer vannkraft gjennom oppgradering og modernisering av eksisterende anlegg har ifølge NTNU et beregnet potensial på 10-20 TWh. I Norge har i tillegg samfunnet brukt om lag en milliard kroner på å frambringe kunnskap om hvordan vi kan drive kraftverk med minst mulig påvirkning på fisk og andre vannlevende organismer. For laks- og andre vandrende fiskeslag, er denne kunnskapen sammenfattet i det vi kaller miljødesign. Det er allerede gode eksempler på bruken av metodikken.
For å sitere forskeren Dag Hessen; «Ingen er mot natur. Likevel ser vi ofte at naturen trekker det korteste strået. Jeg tror det skyldes en holdning om at det er alltid er nok å ta av. Også i Norge holder vi oss med forestillingen som at det er en uendelig villmark der ute.»
Men det er ikke en uendelig villmark lenger. Derfor er verneregimet for vassdragene våre så uendelig viktig.