Trappa i Hovefossen blei offisielt opna av Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn 01.06.21.
For en gangs skyld kan «andre samfunnsmessige interesser» komme villaksen til gode.
Krypsiv (Juncus bulbosus) er en plante i sivfamilien (Juncaceae) som lever i ferskvann og på land. Den kan redusere kvaliteten på og kvantiteten av gytesubstrat for fisk, men kan samtidig fungere som godt habitat for ungfisk. Tiltak utføres ved hjelp av gravemaskin, styrt innfrysing, endring i vannstand eller amfibiefartøy.
Substrat som ikke er naturtypisk for en elvestrekning kan føre til vesentlige endringer i biologisk mangfold og produksjon. Skyldes ofte utslipp av finsediment, f.eks. fra sandtak og anleggsvirksomhet m.m.
Utlegg av døde trær gir økt skjul for fisk og øker strøm-, substrat- og habitatdiversiteten ved å påvirke strømforhold og lokal sedimentdynamikk. Samtidig kan trærne, greiner og løv benyttes som habitat, skjul eller føde for bunndyr og slik også øke næringstilgangen for fisk.
Årets laksesesong gav nesten 20 % færre fisk på land enn en gjennomsnittssesong. Noen elver endte med omtrent 90 % nedgang, andre med 45 % oppgang. Likevel er det mye som tyder på at årets sesong ikke var spesielt dårlig for fisken, selv om den var dårlig for fiskerne.
I underkant av 100 000 sportsfiskere dro på land 98 421 laks i elvene og rundt 850 sjølaksefiskere tok 73 000 laks i garn og not. Tallene kunne vært høyere dersom ikke lakselusa hadde redusert lakseinnsiget med 50 000 laks.
Kantvegetasjon langs bekker og elver gir skjul og er kilde til organisk materiale, og er med dette en viktig del av næringskjeden.
Årets sportsfiskesesong etter laks havnet akkurat på tiårsgjennomsnittet. Men det var store lokale forskjeller. Fra gledelige halvannen ganger økning i Daleelva i Vaksdal, til en halvering av fangsten i Otra i Kristiansand.