Bestandssituasjon Kongsfjordelva

Laksen i Kongsfjordelva er godt kjent og laksefisket strekker seg langt tilbake i tid, da også engelskmenn hadde eksklusivt fiske i perioder i årene før og etter år 1900. Laksebestanden hadde store svingninger i årene etter krigen. Trolig var kraftreguleringen hovedårsak, men også beskatning i sjø og elv var trolig i perioder for hard. Fra årtusenskiftet har bestanden i Kongsfjordelva stabilisert seg bedre, da både fisket ble mer regulert og en hadde fått på plass minstevannføring.

De siste sesongene har imidlertid bestanden gått betydelig ned, så det er grunn til å være noe bekymret. Det er også en trend man ser i mange av vassdragene nær oss og for den nasjonale villaksbestanden generelt. Derfor vil det være overmåte viktig å følge bestandsutviklingen fremover å sikre tilstrekkelig stor bestand av gytelaks.

Fakta om sesongen 2023

Tellingene viste at det i 2023 vandret opp 7296 anadrom fisk i Kongsfjordelva.

• Pukkellaks var den dominerende arten med 5809 individer som utgjorde nesten 80% av all fisk. Av disse ble 5734 avlivet – 98,7%. Av de resterende pukkellaksene hadde 25 individer (0,4%) passert fella (pga havari og uhell) og omtrent 50 var nedstrøms fella (0,9%).
• Atlantisk laks utgjorde 20 % av oppgangen. 1462 laks fordelt med 66% smålaks, 29% mellomlaks og 5% storlaks.
• Sjørøye utgjorde 0,2% av oppgangen med totalt 18 individer fordelt på 14 umodne (<0,5kg) og 4 modne (>0,5kg). Det ser ikke ut til at bestanden tar seg opp til tross for fredning.
• Sjøørret utgjorde 0,1% av bestanden med 7 individer.
• Det ble ikke observert en oppdrettsfisk i vassdraget. Selv om det årlig registreres få individer oppdrettslaks viser kvalitetsnormen at Kongsfjordelva innen genetisk integritet er dårlig.

Figuren viser oversikt over fisk som vandret opp i Kongsfjordelva sesongen 2023.

Lakseoppgangen ble den tredje dårligste siden 2011 med 1462 laks, og var under gjennomsnittet for alle størrelsesklasser.  Også i år kom det noe laks med ulike skader som trolig stammer fra faststående redskap (garn, not etc.) og bitt fra predatorer.

Figuren viser Lakseoppgangen i Kongsfjordelva i årene 2011 til 2023.

Fisket og gytebestand

Selv om fiskesesongen starta bra, med gode forhold, endte sesongen med tredje færrest laks fanget siden år 2000. For avlivet fangst ble det den aller laveste siden årtusenskiftet. Totalt 683 laks med en vekt på 1918,2 kilo ble fanget, hvorav 352 ble gjenutsatt. Beskatningen endte på 23% og en ser at ulike tiltak som kvoter og begrenset fisketid er nødvendig for å ikke ta ut for mye fisk i sesonger med lite laks. Dette var med på å bidra til at vi nådde gytebestandsmålet selv om oppgangen var dårlig. Beregningen viser at gytebestanden hunnlaks var 1268 kilo, og GBM oppnådd. Det er igjen tid for å rose ansvarsfulle fiskere som forstår alvoret.

Bestandssituasjon Storelva

Etter krigen var Storelva et rent sjørøyevassdrag og ble først forpaktet av BJFF i 1956. Lite vet man om bestandsstørrelsen den gang, men det er et faktum at rovfiske, reguleringer i elvemunning og havna ble en betydelig trussel for sjørøyebestanden. Bestanden kollapset mer eller mindre rundt slutten av 1980- tallet. Først de siste årene har man registrert vekst og balanse i bestanden, men det vil ta enda lang tid før sjørøya har et høstbart overskudd.

På 2000- tallet kom laksen, og bare for 15 år siden ble det registrert noen titalls individer. Nå er bestanden vokst kraftig og i toppsesongene 2016 og 2020 var oppgangen på over 700 laks.

De siste 10-15 år har forvaltningsarbeidet i Storelva blitt prioritert, og man ser også at laksefisket i Storelva har blitt populært med de helt spesielle forhold elva byr på for fiske og naturopplevelse.  

Sesongen 2023

Vi har bak oss en ny flott sesong i Storelva. Forholdsvis lite snø i fjellet og tidlig vår ga en noe uvanlig start på sesongen med lav vannføring allerede i siste del av juni. Det skulle bli et særtegn for store deler av sesongen, kun avbrutt av dager med kraftig regnvær og kortvarig flom.

Det ble registrert en oppgang på 452 laks, og fordeling mellom størrelser viste en betydelig overvekt av smålaks.

Ved gytefiskregistering i høst ble det beregnet 558 kg gytende hunnlaks. Det er omtrent på gjennomsnitt for de senere år. Totalt ble det tatt 59 laks i sportsfisket, hvorav mesteparten ble gjenutsatt.

For sjørøya ble det den beste sesongen som har blitt registrert siden 2011. En totaloppgang på 336 sjørøye er særdeleshet overraskende og gledelig. Myetyder på at bestanden nå virkelig stabiliserer seg og er i vekst. En betydelig andel avbestanden som ble registrert under oppgang i år er «rekruttering», altså ungfisk (<300 gram) som om forholdene ligger til rette kan bli gytefisk kommende sesong. For sjørøya er det absolutt grunn til å juble, resultatet viser at det nytter med forvaltningsarbeid og ikke minst solid vakthold.

Den mest nærliggende trussel for våre lokale bestander av laks og sjørøye er pukkellaksen. Den har vist seg uovertruffen å tilpasse seg våre lakseelver. I Storelva har oppgang tidligere år vært begrenset, men vi fryktet betydelig økning dennesesongen. Heldigvis hadde vi fellesystemet med sorteringssystem og KI som hadde blitt utviklet brukt i -22 med hell. Systemet stoppet det aller meste av oppgangen, kun et lite fåtall slapp inn i vassdraget etter flom i august. Men vi så allerede da at pukkellaksen gikk direkte til gyteplass for sjørøya – så pukkellaksen er en trusselsærlig for sjørøya i Storelva. Den skal stoppes også sesongen – 25.