Dag 1 - Kvelden før landsmøte

Det ble vist en film fra Naturkanal1 som dokumenterte pukkellaksturen til NL, hvor Kongsfjordelva spilte en sentral rolle. Som medlem av NL får du 20% rabatt på Naturkanal1 ved å kontakte Hanne på hannegsorvik@gmail.com.

Under en engasjerende pukkelaksdebatt satt Hanne og Geir sammen med andre deltakere Norske Lakseelver, Repparfjordelva og fra Bondelaget. Debatten var veldig bra, og BJFF kunne dele verdifulle erfaringer fra 2019, 2021 og 2023, samt innsikt om feller og KI-systemer. Det ble også understreket hvor viktig det er for forvaltningslag i Norge å samle seg under organisasjoner som Norske Lakseelver for å styrke sin innflytelse overfor myndighetene.

Diskusjonene fortsatte både i panelet og under middagen, hvor flere lag viste interesse for å lære av Berlevåg JFF sine erfaringer med pukkellaksinvasjon. Det er oppmuntrende å se så stor interesse og vilje til å lære mer. BJFF er åpne for å bidra med tips og råd for forvaltningslag som ønsker å komme i gang med felle.

Dag 2 - Landsmøte

Norske Lakseelvers landsmøte samlet forvaltningslag fra hele landet for å diskutere og forme fremtiden for villaksen. Møtet, som fant sted 15.april på Gardermoen, ble en dynamisk arena for debatt, kunnskapsutveksling og strategisk planlegging.

Viktige temaer og diskusjoner

I løpet av landsmøtet ble en rekke viktige temaer diskutert og drøftet grundig. Styreleder Ragnhild Brennslett understreket viktigheten av å forbedre vilkårene for villaksen for å sikre fortsatt bærekraftig laksefisketurisme. Hun la vekt på Norske Lakseelvers rolle i å adressere de utfordringene villaksen står overfor i dagens samfunn.

Arbeidsplanen for perioden 2024-2026, presentert av Eigil Movik, satte fokus på ulike områder inkludert organisasjonsutvikling, villaksvennlig oppdrett, bærekraftig fiske, og bekjempelse av trusler som pukkellaks og fiskesykdommer. Diskusjonen rundt disse temaene var levende, med innspill fra deltakere som representerte ulike regioner og interesser.

Geir Kristiansen på talerstolen når arbeidsplanen ble diskutert og vedtatt

Beslutninger og vedtak

En rekke viktige vedtak ble fattet under landsmøtet. Dette inkluderte oppdatering av NLs vedtekter, vedtak om medlemskontingent for de kommende årene, valg av nytt styre og revisor, samt tildeling av hederstegn til enkeltpersoner for deres bidrag til lakseforvaltningen.

Nytt styre i Norske Lakseelver 

Vervet som styreleder av Norske Lakseelver ble overlevert til Dagfinn Neteland, som ble valgt som styreleder for en periode på to år. Neteland, med sin erfaring og engasjement for villaksens trivsel, vil spille en sentral rolle i å lede NL gjennom kommende utfordringer og muligheter.

I tillegg til lederen, ble to nye styremedlemmer valgt for å bidra til strategisk styring og ledelse av organisasjonen. Eigil Movik, med sin bakgrunn fra Skiensvassdraget i Telemark, og Cecilie Bjørlo fra Nordfjord, Vestland, ble begge valgt for en periode på fire år. 

Resolusjoner for Fremtiden

En av de mest betydningsfulle delene av møtet var utformingen av resolusjoner som adresserte aktuelle og presserende utfordringer. Disse inkluderte oppfordringer til regjeringen om å akselerere arbeidet med miljøfleksibilitet i akvakultur, økt bekjempelse av pukkellaks, og sikring av bærekraftig vannkraft i tråd med internasjonale standarder.

Oppsummering fra landsmøtet

Norske Lakseelvers landsmøte 2024 ble en suksess på flere nivåer. Det fungerte som en plattform for kunnskapsdeling, strategisk planlegging og beslutningstaking for å sikre villaksens fremtidige overlevelse og trivsel. Gjennom samarbeid og engasjement fra ulike aktører ble møtet en inspirerende påminnelse om betydningen av å jobbe sammen for å bevare våre naturlige ressurser for kommende generasjoner.

Dag 3 - Fagseminar

Regulering av fiske etter laks, sjøøret og sjørøye

Reguleringen av fiske etter laks, sjøørret og sjørøye innebærer hovedregulering hvert 4-5 år, samt mellomreguleringer. I 2019 ble sjølaksefisket betydelig redusert. Laksebestanden måles vanligvis i vekt, med et mål på 35 kg hofisk, tilsvarende cirka 25 fisk. Diskusjonen om hvorvidt vi bør fiske laks er delt. Noen argumenterer for at fisket opprettholder interessen og engasjementet for laksebestanden, mens andre mener at omfanget av fisket bør vurderes kritisk.

Beredskap i anadrome vassdrag

Sigurd gikk gjennom planen for gruppearbeidet, og Numedalslågen presenterer sitt beredskapsopplegg. Dette kan være inspirasjon for BJFF til å utvikle en beredskapskasse for syk og død fisk. Det foreslås å se nærmere på foredraget for mer informasjon.

Gruppearbeid

BJFF deltok på gruppe 5, som hadde som oppgave å se på uønskede hendelser ved oppsyn. Det ble laget et beredskapskort, som du kan se her: 

Hvordan kan vi få fart på naturrestaurering i elvene? - Sabima 

Arealnøytralitet, det å stanse tap av naturmangfold, er avgjørende. Det strekker seg utover bare å adressere problemet i byggeprosjekter. Til tross for Norges mål om å restaurere 15% av naturområder innen 2020, nådde landet ikke noen av FNs 20 naturmål innen den fastsatte fristen. Nå, med den pågående Naturavtalen før 2030, skal 30% av naturmiljøene restaureres.

Ekstremvær og kraftig nedbør medfører betydelige kostnader for samfunnet. I stedet for å reagere med kostbare tiltak etter flom og ekstremvær, burde det legges større vekt på å forebygge slike hendelser ved å tilrettelegge for et mer naturlig miljø. Et eksempel er Nijmegen i Nederland.

Restaurering av vassdrag er kritisk, med nøkkelen i å gjenopprette det naturlige miljøet i elvene. Tiltakshåndboken for bedre fysisk vannmiljø, utgitt av NORCE, kan være en verdifull ressurs i denne sammenhengen.

Kantvegetasjon langs vassdrag spiller en viktig rolle i å bevare elvenes naturlige miljø

Kraftverkutfordringer i vassdrag

Norsk vannkraft står sentralt i energiforsyningen, og utviklingen av sektoren er avgjørende for landets energibehov og miljøhensyn. Diskusjoner om vannkraftens status og utviklingstrender, samt konsesjonsvilkår, har lenge vært et fokusområde.

Nedstrømseffekter av vannkraftproduksjonen og tiltak for å avhjelpe disse er av betydelig interesse. Økosystembasert forvaltning og miljøvennlig drift av vannkraftanlegg er nøkkelbegreper, spesielt med tanke på EU-perspektivet. En typisk utfordring er at deler av vassdrag "frarøves" vannføring, og moderne tiltak må optimaliseres for å nå økologiske mål.

Vannkraftens betydning for Norge er ubestridelig, men den har også formet landskapet og påvirket mange vassdrag. Vern av vassdrag er avgjørende for norsk vannkraftforvaltning, og nasjonale laksevassdrag har fått økt oppmerksomhet angående vern av vassdrag.

Miljøvirkninger og tiltak avhenger av flere faktorer, inkludert inntak og utløp for kraftverk. Fraført vann, effektkjøring, habitatforringelse og endringer i vannslipp er typiske påvirkninger. Utvikling og implementering av tiltak krever oppdatert kunnskap og økologisk tilpasset vassdragsdrift.

Restriksjoner på kjøremønster for kraftverk er et aktuelt tema, spesielt med tanke på regulanter og forvaltning. Mange kraftverk har allerede omtalt kjøremønster i vilkårsrevisjoner, men utfordringene knyttet til dette er fortsatt betydelige.

Minstevannføring er et annet viktig tiltak for å opprettholde økosystemene i vassdragene. Omløpsventiler er vanlige krav for kraftverk oppstrøms viktige fiskestrekninger, og over 130 kraftverk har allerede implementert dette tiltaket.

I tillegg til fysiske tiltak er det viktig å unngå gass- og luftovermetning, noe Norge generelt håndterer bra. 

Green for real? Have you asked the eel (villaks)?

Vannkraftindustrien i Norge utgjør en betydelig påvirkning på våre vassdrag, hovedsakelig på grunn av fysiske installasjoner og infrastruktur. Dette har resultert i en trussel mot elver som en naturtype i landet.

Den faktiske påvirkningen av vannkraften er ofte større enn det som fremgår i offisielle rapporter. Dette understrekes av antallet arter som er oppført på rødlisten for ferskvann og våtmark, som inkluderer arter som laks, ål og elvemusling.

Når det gjelder regelverket for norsk vannkraft, er det regler på plass for de anleggene som er bygd i løpet av de siste ti årene. Imidlertid mangler mange eldre anlegg miljøkrav, og spørsmålet om oppdatering av disse er aktuelt. Selv om revisjoner av vilkår gjennomføres med 30 års intervaller, er denne tidsrammen lang og prosessen tidkrevende. Krav må stilles for å sikre at revisjoner faktisk gjennomføres, spesielt med tanke på å implementere tiltak som minstevannføring.

Det er viktig å skille mellom kraftselskapene og regulerende myndigheter. Kraftselskapene opererer innenfor de rammer og tillatelser de har fått fra Olje- og energidepartementet. Likevel drives det fortsatt 15 kraftverk i Norge uten noen form for konsesjon eller miljøkrav.

Kantvegetasjon spiller en avgjørende rolle for å opprettholde livet i elvene, og dette understreker behovet for å bevare og styrke slike naturområder langs vassdragene. Samlet sett peker disse notatene på kompleksiteten i forvaltningen av norsk vannkraft og behovet for å balansere energiproduksjonens krav med hensynet til miljøet og økosystemene i våre vassdrag.

Hvordan kan en harmonisering av trafikklys for oppdrett, kvalitetsnorm for villaks og miljømål vannforskriften redde villaksen?

Trafikklyssystemet for vill laksefisk tar utgangspunkt i miljøpåvirkningen av lakselus og kontinuerlig overvåking av lakselusbestanden. Påvirkningen av lakselus på vill laksefiske fungerer som en viktig miljøindikator.

Systemet opererer med tre kategorier: grønn, gul og rød. I den grønne kategorien forventes det en vekst på 6% i produksjonen, med antagelsen om at under 10% av laksesmolten dør på grunn av lakselus. Gul kategori indikerer ingen endring i produksjonen, mens den røde kategorien antyder en 6% reduksjon i produksjonen, med over 30% av laksesmolten som kan dø av lakselus. Oppdrettere i den røde kategorien kan søke om unntak dersom de kan dokumentere lave lusetall.

Evalueringen av systemet foregår annethvert år, basert på datainnsamling fra ulike områder, samt vurderinger fra ekspertgrupper og styringsgrupper.

Sjøørret er også inkludert i trafikklyssystemet som følge av sjøørretkompromisset. Dette kompromisset ble fremmet av Ap, Sp, V og pasientpartiet for å inkludere sjøørret i systemet. NINA fikk i oppdrag å utvikle et rammeverk for dette. Sjøørretens reproduksjonssuksess er sentral i denne sammenhengen, da lakselus påvirker vekst og dødelighet, noe som igjen påvirker sjøørretens reproduksjonssuksess.

NINA har presentert dette rammeverket for andre institusjoner og Stortinget, og implementeringen av sjøørret som indikator i trafikklyssystemet er planlagt å skje innen 2025. Det er også verdt å merke seg at mens 16,7% dødelighet i merdene ikke anses som tillat og gunstig, er det tillatt med opptil 30% dødelighet for villaksen.

Paneldebatt 

Etter lunsj ble det utført en paneldebatt med politikere fra stortinget, forskere og forvaltning. Både Hanne og Geir måtte reise for å rekke tog og fly, og var dessverre ikke tilstede under debatten. 

Alt i alt, var det et vellykket landsmøte. Det var en stor verdi for oss å få møte andre forvaltningslag fra hele landet, dele erfaringer og prate mye om lakseforvaltning og pukkellaks.